Denne ideologien som Coubertin ville skulle gjennomsyre det moderne samfunn kalte han for OLYMPISMEN.

Pierre de Coubertin blir regnet som grunnleggeren av de moderne olympiske leker. Han kom fra en velstående familie og vokste opp i en samtid preget av politisk og sosial uro. Frankrike tapte den tysk-franske krig 1870-71, og nye sosial klasser utfordret de etablerte makthaverne.

Coubertin ville endre det franske utdanningssystemet og hentet idealer fra de engelske kostskolene. Her stod sporten sentralt, og idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i en moralsk oppdragelse. I tillegg til å oppdra det enkelte menneske og bidra til harmoni i samfunnet, skulle de moderne lekene medvirke til internasjonal fred og fordragelighet. Disse ideene finner vi igjen i Det Olympiske Charter, regelboken til Den internasjonale olympiske komité (IOC).

Denne ideologien som Coubertin ville skulle gjennomsyre det moderne samfunn skalte han for OLYMPISMEN:

Olympismen er en livsfilosofi som forsterker og kombinerer kvalitetene i kropp, vilje og sjel til et balansert hele. Ved å blande sport med kultur og utdanning søker olympismen å skape en livsform som er basert på gleden i anstrengelsen , dannelsesverdien i det gode eksempel og respekt for universelle, fundamentale etiske prinsipper

Olympismens mål er at idretten overalt skal tjene den harmoniske utviklingen av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta menneskelig verdighet.

Olympismens mål er å bidra til å bygge en fredelig og bedre verden gjennom å utdanne ungdom gjennom idrett som praktiseres uten diskriminering av noe slag, og i den olympiske ånd som krever gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play.

(Fra Det Olympiske Charter)

For å ivareta denne filosofiske delen av den olympiske bevegelse, har mer enn 40 land opprettet olympiske akademier. Norge er et av disse landene. Akademiets idé er å arbeide for den olympiske idé og fredelig kappestrid. En verden preget av hengivenhet mellom alle folk, uavhengig av sosial tilhørighet, tro eller hudfarge. Akademiet skal også spre bevisstgjøring om verdiene i olympismen.

Norges Olympiske Akademi holder sine sesjoner på Nansenskolen på Lillehammer. Den første sesjonen ble holdt her i 1988.

"Olympismen er forandringens og ekspansjonens religion, det grensesprengende, det spektakulære, det grandiose - hvis olympiske motto er: citius, altius, fortius - hurtigere, høyere, sterkere. Dette mottoet ble formulert av pater Henri Martin Didon, men brukt av Coubertin i 1896.

Det var ingen tilfeldighet at de første olympiske leker alle var knyttet til verdensutstillinger. Verdensutstillingene viste en kolossal tiltro til menneskenes fornuft og muligheter for grenseløs ekspansjon(...) De olympiske leker ble på en måte atletenes verdensutstillinger"

Kilde og sitat: Inge Eidsvåg fra forordet i Olympiske sommerleker 1896 - 2004