Fjernsynets gjennombrudd

De olympiske leker fortsatte å vokse. For første gang deltok over 5000 utøvere, og antall deltakernasjoner steg fra 67 til 83. 610 kvinner var med mot 363 i Melbourne. Men lekene i Roma vil først og fremst bli husket som det internsjonale gjennombruddet for sportssendinger i fjernsyn.

Riktignok hadde amerikanerne «tyvstartet» et halvt år tidligere med TV-sendinger via satelitt fra vinterlekene i Squaw Valley, USA. Men Roma, som nådde et langt større publikum på alle sider av verdenshavene, var den store nyheten. Folk fikk de olympiske leker rett inn i stua - og populariteten for lekene økte betraktelig. Idrettsstjernene ble allemanns eie på en helt ny måte.

Første TV-stjerne

Den elegante sprintdronningen Wilma Rudolph (20) fra USA skilte seg klart ut som første, store TV-favoritt. Den fargede gasellen på 180 centimeter hadde overlegen teknikk og løpsstyrke, Hun vant suverent 100 og 200 meter samtidig som hun var med på USAs seirende lag i 4 x 100 meter stafett. Alt gikk i rekordtempo.

Wilma Rudolphs prestasjon ble ikke mindre gjennom opplysningene om hennes fattige barndom i en uvanlig stor barneflokk. Wilma fikk poliomyelitt og ble forespeilet et liv med varig funksjonshemming. Hun gikk med spesialskinne på det ene beinet fra hun var fem til ni år. Hun opplevde å bli nektet lokal sykehusplass på grunn av hudfargen. Wilma trente i timesvis hver dag, og som 12-åring kunne hun gå ganske normalt.

Som 16-åring kvalifiserte hun seg oppsiktsvekkende til USAs OL-lag. Hun ble slått ut på 200 meter, men løp en etappe for stafettlaget som fikk bronse i Melbourne. 

Wilma brøt barrierer. Hun ble æret med den første paraden for hvite og fargede i hjembyen Clarksville etter Roma. Men hun skuffet nok mange tilhangere, da hun sluttet med idrett allerede i 1962. Wilma ønsket å vie resten av livet sitt til kampen mot fattigdom og vilkårene for barn med vanskeligheter. Hun fikk selv fire barn i et vanskelig eksteskap og var allerede mor da hun løp i Roma.

I 1977 skrev Wilma boken om livet sitt. Den ble bestselger i USA. Hun fikk mange hedersbevisninger og plass i diverse æresgallerier. Amerikanerne knyttet den uselviske kvinnen til sitt bryst. Da Wilma døde av kreft bare 54 år gammel i 1994, gav IOC tillatelse til at det olympiske flagget skulle dekke kisten ved begravelsen.

TV gav inntektsmuligheter

Med fjernsynsoverføringene fulgte også store pengesummer inn i toppidretten. Men det skulle fortsatt ta over 20 år før IOCs ledere forstod å utnytte de økonomsike mulighetene. Holdningene ble ikke endret før Juan Antonio Samaranch frigav OL-symbolene og de fem ringene til kommersiell bruk i forkant av sommerlekene i Los Angeles 1964. Deretter eksploderte inntektsmulighetene for IOC.

TV-rettighetene til vinterlekene i Squaw Valley kostet 50 000 dollar - sirka 300 000 norske kroner (kurs 6,00). Rettighetene for Roma-lekene lå på 394 000 dollar - sirka 2,364 millioner kroner.

Da IOC i 2004 solgte samlet rettighetene for Vancouver 2010 og London 2012, var prisen oppe i ufattelige 2,3 milliarder dollar - 13 200 000 000 kroner.

I alle år siden 1960 har tre amerikanske selskaper kjempet om TV-rettighetene som igjen senere er vidersolgt til andre verdensdeler. Selskapene er National Broadcasting Company (CBS), Columbia Broadcasting System (CBS) og American Broadcasting Company (ABC).

Gull til seilerfamilien

Peder Lunde jr forsvarte norske seilertradisjoner med å vinne gull i Flying Dutchman-klassen sammen med Bjørn Bergvall. Det ble også Norges eneste gullmedalje i Roma - ja, faktisk den eneste medaljen under lekene.

Peder Lunde jr. vokste opp i en formidabel seilerfamilie på Bygdøy i Oslo. Hans bestefar Eugen vant OL-gull i 1924, og faren Peder fikk sølv med moren Vibeke som mannskap i 1952. Det hører også med til historien at Peder jrs datter Jeanette deltok som alpinist på Lillehammer 1994 og som seiler i Sydney 2000. Litt av en idrettsfamilie.

Peder Lunde jr fikk OL-sølv i star-klassen sammen med Per Olav Wiken i 1968. Peder jr deltok også  i München 1972 (tempest) og Montreal 1976 (soling).

Unders seilasene i Roma vant dansken Poul Elvstrøm sin fjerde, strake gullmedalje i enmannsjolle. Ingen seilere hadde oppnådd slik storeslem tidligere. Elvstrøm deltok i alt i åtte olympiske leker, siste gang i 1984 sammen med datteren Trine.

Historisk etioper

Abebe Bikila, en barbeint løper fra Etiopia, ble den første fargede afrikaneren som vant OL-gull. 28-åringen fra keiserenes æreskompani i Addis Abeba skapte en sensasjon ved å løpe barbeint gjennom Romas gater. Han smadret Emil Zatropkes olympiske rekord med nesten åtte minuttter og fikk tiden 2.15.16,2 timer.

Fire år senere vant han nytt maratongull i Tokyo - denne gang med hvite sko og sokker på beina. Han satte igjen ny bestetid på distansen: 2.12.11,2. For første gang vant en løper maratondistansen to ganger på rad i OL. Etter Biklia har hele 10 løpere fra Etiopia vunnet maraton i OL. Bikila omkom i en bilulykke i hjemlandet i 1973, bare 41 år gammel.

Fem dager før Bikilas gull i Roma ble bokseren Ike Quartey fra Ghana første fargede afrikaner som fikk OL-medalje. Han oppnådd sølv i lett weltervekt.

Store prestasjoner

Roma-lekene bød på mange store prestasjoner. Den svenske padleren Gert Fredriksson vant sin sjette gullmedalje i kajakk. Russiske Boris Sjaklin (fire gull, to sølv og en bronse) og Larissa Latynina (tre gull, to sølv og en bronse) dominerte i turnapparatene.

På friidrettsbanen kunne tilskuerne juble uhemmet over gullet på 200 meter til Italias Livio Berutti (første OL-mester med solbriller). Imponerende var også sololøpet som Herbert Elliot fra Australia presterte på 1500 meter. Han slo nestemann med 2,8 sekunder og satte verdensrekord med 3.35,6.

I bokseringen dukket århundrets mest omtalte utøver opp: 18-årige Cassius Clay - så frittalende at han ble kalt «Leppa fra Louisville» - vant gull i tungvekt. Han viste ut unikt talent med fotarbeide verden ikke hadde sett maken til.

I 1964 konverterte Clay til islam og tok navnet Muhammad Ali. Samme år vant han VM-tittelen i tungvekt fra Sonny Liston. I årene som fulgte fram til 1981, forsvarte han VM-tittelen 10 ganger. Muhammad Ali tente den olympiske ilden i Atlanta 1996 - tydelig preget av Parkinsons sykdom.

Indias seiersrekke brutt

I landhockey ble Indias utrolige seiersrekke brutt. Etter å ha vunnet seks OL-gull på rad, tapte India finalen mot erkerivalen Pakistan.

Helt frem til finalen hadde India vunnet alle 30 kamper siden de deltok for første gang i 1928. Målforskjellen i perioden var utrolige 197-8, en fantastisk rekord for olympiske lagidretter.

Doping endte med døden

Dopingregler fantes ikke, selv om det var en kjent sak at utøvere i flere idretter benyttet kunstige stimuli for å bedre prestasjonene. Ekstra ille skulle det gå i syklistenes lagtemporittet over 100 kilometer på lekenes andre dag - 26. august.

Dansken Knut Enemark (23) kollapset på sykkelsetet, og de tre lagkameratene forsøkte å holde Enemark på sykkelen. Men den nærmest bevisstløse dansken kjørte rett i grøfta. I blodprøvene fant legene spor etter amfetamin.

Det tragiske dødsfallet var selvsagt en skandale for Danmark, men også for sykkelsporten som senere skulle bli ekstra belastet med dopingskandaler.

Dopingkontroller ble innført i 1968. Den første som ble tatt var en svensk deltaker i militær femkamp. Han ble avslørt på alkohol - et middel som har vært brukt ofte i flere idretter.

Fakta

Dato: 25.08 - 11.09
Deltakere: 5346 (610 kvinner)
Nasjoner: 83
Øvelser: 150
Norske deltakere: 43 (En gull)

Offisiell plakat fra OL i Roma i 1960.

Offisiell plakat.