Norges yngste OL-mester

18. februar 1928 er en historisk dag i norsk idrett. Sonja Henie vant gullmedaljen i kunstløp og ble tidenes yngste, norske OL-mester. Hun var bare 15 år og 315 dager gammel.
I perioden 1927 – 1936 var den blonde isprinsessen fra Oslo ubeseiret i alle internasjonale konkurranser. Hun ble olympisk mester også i 1932 og 1936, hun vant seks europamesterskap og hun vant samtlige 10 verdensmesterskap.

Sonja Henie hadde kunnskaper om trening i tynn luft. Foran OL i Chamonix 1924 oppholdt hun seg lenge i St. Moritz foran lekene. Før avreisen til St. Moritz fire år senere hadde hun et lengre opphold på Finse (1222 meter over havet). Sonja gav to oppvisninger i Bergen før avreisen til OL. Det kom hele 35 000 personer som ville se Norges store barnestjerne i aksjon.

Sonja Henie var den første norske kvinnen som vant gull i olympiske leker.

Grøttumsbråten – ny skikonge

Johan Grøttumsbråten ble ny skikonge. 29-åringen fra husmannsplassen Grøttumsbråten i Sørkedalen hadde sølv (18 km langrenn) og to bronsemedaljer (50 km langrenn og kombinert) fra Chamonix. Han vant gull både i kombinert og på 18 km langrenn. Norske løpere tok like godt alle medaljer i de to øvelsene.

På 50 km smurte nordmennene seg helt bort. Temperatursvingningene var på over 25 grader, og svensken Per Erik Hedlund vant etter å ha slått andremann med 13 minutter. Svenskene traff med smurningen og gjorde rent på medaljebordet.

Krangel i hoppbakken

I hoppbakken var det ingen som kunne true Alf Andersen fra Sandaker i Oslo. Konkurransen trakk hele 8000 tilskuere. Farten i tilløpet var lavere enn under kombinertløpernes konkurranse. Arrangøren var redd for fall og dermed helsen til spesialistene.

Alf Andersen hoppet 60meter i første omgang – 2,5 meter kortere enn beste kombinerthopper. Den lave farten ble hett diskusjonstema i pausen. Mellomeuropeerne, som ikke hadde de beste hopperne, ønsket større fart. Og de fikk viljen sin etter 40 minutters krangel.

Tittelforsvareren Jacob Thulin Thams ble så sint over avgjørelsen at han bestemte seg for å gjennomføre et protesthopp. Etter 56 meter i første omgang tok han ekstra rennefart på toppen av bakken – og landet på utrolige 73,5 meter. Så langt hadde ingen i verden hoppet tidligere, men nordmannen falt selvsagt stygt og endte på 28.plass.

Alf Andersen sikret seg med et nytt stilmessig hopp på 64 meter – dagens lengste stående hopp. Sigmund Ruud hoppet 62,5 meter og ordnet norsk dobbeltseier. Det hører også med til historien at de ivrigste mellomeuropeerne ikke maktet den høye farten og falt som fluer i unnarennet.

Tre medaljer til «Bæla»

På skøytebanen vant Bernt «Bæla» Evensen (22) fra Oslo Skøiteklub tre medaljer: Gull på 500 meter, sølv på 1500 meter og bronse på 5000 meter.

Milløpet ble avlyst på grunn av dårlige isforhold. I løpet av noen timer steg temperaturen til 25 varmegarder. Da øvelsen ble avlyst, hadde løperne problemer med å gå under 20 minutter på den bløte sjøisen. Da skøyteløpene startet første konkurransedag med 500 meter, var det snødrev og sterk kulde.
Forholdene varierte sterkt i den fasjonable alpebyen.

Evensen ble trippelmester i 1927 med seier i norgesmesterskapet, europamesterskapet og verdensmesterskapet. «Bæla» var også en av Nordens beste syklister og fikk Egebergs Ærespris.

38-årige Julius Skutnabb fra Finland sikret seg sølv bak Ivar Ballangrud på 5000 meter. Skutnabb, som vant gull på 10 000 meter i 1924, er den eldste skøyteløperen som har vunnet olympisk medalje.

«Samling i bånn»

Det militære patruljeløpet, som var demonstrasjonsgren i 1928, er i ettertid omtalt som en av de store prestasjoner i norsk idrettshistorie. Patruljeløpet var forløper til skiskyting som ble innført som olympisk gren i 1960.

Ole Reistad (1898 - 1949) ledet firemannslaget som startet konkurransen på 2108 meters høyde. Løperne tok seg opp til 2877 meter, og det blåste iskald snøstorm. Målet lå nede på 1850 meter, og utforkjøringene ble en solid utfordring.

På en av toppene gav Reistad en ordre som i ettertid er blitt brukt i mange sammenhenger, hvor det er snakk om felles krafttak: - Samling i bånn, gutter!

Manndomsprøven for over 90 år siden endte med norsk triumf. Selv om løpet ikke stod på den offisielle øvelseslisten, fikk nordmennene gullmedaljer.

Allsidige Reistad som var norsk mester i femkamp (friidrett) i 1922, ble senere krigshelt og leder for den norske pilotutdanningen i Little Norway i Canada under andre verdenskrig. I 1945 ble oberst Reistad sjef for luftforsvaret i Nord-Norge. Reistad representerte Osloklubben Furuset.

16-årig gullvinner

En amerikansk 16-åring ble olympisk mester i firerbob. Vidunderbarnet William Mead Lindsay Fiske III kom fra en styrtrik familie og ble tross sin unge alder valgt som kaptein på USAs andrelag – som vant sensasjonelt.

Han ble USAs yngste olympiske mester – og umiddelbart nasjonalhelt. Fiske var yngste flaggbærer under OL i Lake Placid i 1932, hvor laget hans igjen vant gull.

Fiske ønsket ikke å stille opp i kvalifiseringen til OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Dermed fikk ikke storfavoritten anledning til å representere USA. Ryktene fortalte at han egentlig ikke ønsket å delta på tysk jord - av politiske grunner. Fiske utdannet seg som flyger, og deltok på engelsk side i kampen mot tyskerne. Han giftet seg med hertuginne av Warwick i 1938. Fiske ble skutt ned over England i 1940, men maktet tross store skader å sette flyet på bakken. Han døde senere av skadene - bare 29 år gammel. På gravsteinen hans står teksten: «En amerikansk borger som døde for at England skulle leve».