De antikke lekene

De antikke lekene ble arrangert hvert fjerde år fra 776 f.Kr. til 393 e.Kr. i Olympia i Hellas.

Idrettsmennene konkurrerte nakne og var et yndet motiv for billedhuggere og malere. Foto: Geir Johannesen.

Kun frie greske menn fikk delta. Kvinner fikk ikke være tilskuere. Vinnerne ble helter og forbilder for folket.

Lekene hadde en kultisk og sermoniell ramme, og var til ære for guden Zevs. Under lekene hersket det en hellig fred mellom de ellers så krigerske bystatene.

Tilbakegangen
Tilbakegangen for antikkens olympiske leker skjedde gradvis. Verdens kraftsenter flyttet til Roma, og de olympiske idealene ble mindre viktige. I 276 e.Kr. begynte de første ødeleggelsene av bygningene i Olympia.

De olympiske idealene lot seg ikke forene med de tidlige kristne idealene: Feiringer til ære for de greske guder ble ansett som hedenske, og grekernes kroppssyn ble foraktet.

I 393 e.Kr. nedla Keiser Theodosius forbud mot de olympiske leker. Senere fulgte plyndringer, jordskjelv og oversvømmelser. Olympia ble begravet og ble ikke gjenoppdaget før på slutten av 1700-tallet.

Utgravingene av Olympia på 1800-tallet inspirerte Pierre de Coubertin til å gjenopplive de olympiske leker.