Kvinnene får delta i friidrett

Etter å ha søkt flere ganger om arrangementet, ble Amsterdam tildelt de 9. olympiske leker i 1928. Antall deltakerland steg til 46. Tyskland fikk delta for første gang siden 1912.

Antall kvinnelige deltakere steg fra 136 i 1924 til 290. Årsaken lå først og fremst i at kvinner gjorde innrykk på friidrettsarenaen. For de fleste hadde denne muligheten vært åpenbar i mange år, men Pierre de Couberrtin ønsket ikke slik adgang.

Dramatikk rundt kvinnene

IOCs sterke mann måtte faktisk gå av som president, før kvinnene slapp til. Det skjedde under kongressen i Praha i 1925. Det første etterfølgeren - grev Henri de Baillet-Latour fra Belgia - gjorde var å gi kvinnene klarsignal. I protest uteble De Coubertin fra lekene - for første og eneste gang. Han døde i 1937.

Kvinnene konkurrerte i fem øvelser - 100 meter, 800 meter, 4 x 100 meter stafett, høyde og diskos. Første olympiske mester i friidrett var Halina Konopacka fra Polen. Hun vant diskos med et kast på 39,62 meter. Ingen norske kvinner deltok i friidrett før i London 1948.

Dramatikken rundt kvinnene på friidrettsbanen fortsatte. Etter kraftprøven på 800 meter lå mange kvinner helt utslått på løpebane og gressmatte. Dette synet likte ikke høye herrer i IOC. Øvelsen ble fjernet og kom ikke på OL-programmet igjen før i 1960. I mellomtiden løp kvinner aldri lenger enn 400 meter i olympiske leker.

Til tross for at Kina ikke deltok - og Sovjetunionen ikke ble invitert - var den olympiske bevegelse i ferd med å bli verdensomspennende. Utøvere fra britiske og franske kolonier deltok under kolonimaktens flagg.

Olympiske ild ble tent

For første gang i moderne tid ble den olympiske ild tent inne på stadion. Under antikkens leker i Hellas var ilden symbol på guddommeliog kraft, ånd og kunnskap.

En stor resultattavle på indre bane var synlig for alle tilskuerne. Arrangementene ble stadig bedre rent publikumsmessig.

Eneste gullmedalje

Daværende Kronprins Olav deltok i seiling. For første gang vant et medlem av en kongefamilie olympisk medalje. Dette var også Norges eneste gullmedalje under disse lekene.

Kronprins Olav og mannskapet i båten «Norna» som deltok i 6-metersklassen, opplevde dramatikk underveis. «Norna» ble pårent av Ungarns båt under den tredje seilasen og måtte bryte. Seilerne reparerte båten og vant sammenlagt, til tross for at de manglet en seilas.

Seilerveteranen Johan Anker (57), som var lekenes eldste vinner, var rormann i «Norna». Foruten kronprinsen var Erik Anker og Haakon B. Bryhn mannskap. Anker deltok i OL første gang i 1908 og fikk gullmedalje i 12-metersklassen i 1912.

Norske medaljevinnere

• «Norna», Johann Anker m/mannskap, gull, seiling 6 meter.
• Henrik Robert, sølv, jolle.
• Norges lag, ridning feltkonkurranse, sølv.
• Olav Sunde, spyd, bronse.

Fakta

Dato: 17.05 - 12.08
Deltakere: 3014 (290 kvinner)
Nasjoner: 46
Øvelser: 109
Norske deltakere: 51 ( 1 gull, 2 sølv, 1 bronse).

Offisiell plakat fra OL i Amsterdam i 1928.

Offisiell plakat.