Helsingfors 1952

Helsingfors er den minste byen som har arrangert sommer-OL. Den finske hovedstaden hadde sirka 350 000 innbyggere i 1952. Mange betrakter disse lekene som tidenes beste, med mange nye verdensrekorder og olympiske rekorder. Det var også det siste sommer-OL på lenge uten store politiske konflikter og boikottaksjoner.

Krigsnasjonene Tyskland og Japan fikk igjen adgang til det gode selskap, og Sovjetunionen deltok for første gang. Flere andre nasjoner debuterte i OL. 69 nasjoner var ny rekord.

Tysklands skjebne

Endringer i det internasjonale politiske landskapet medførte nye utfordringer for IOC. Etter andre verdenskrig ble Tyskland delt i to, øst og vest. Dette ble bestemt av stormaktene USA, Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen.

Men så lenge det ikke var undertegnet noen fredsavtale, var landet fortsatt anerkjent som et land. Sett med IOC-øyne. I Helsingfors deltok det delte landet som ett lag. Men troppen bestod bare av vest-tyske deltakere fra Forbundsrepublikken Tyskland. Utøvere fra Øst-Tyskland - som hadde  fått betegnelsen Den tyske demokratiske republikk - stilte ikke opp.

I Tokyo 1964 deltok Tyskland med to lag som konkurrerte og marsjerte under samme flagg. I 1972, da München var arrangør, deltok tyskerne for første gang som to nasjoner under eget navn og flagg.

Omveltningene i Øst-Europa på slutten av 1980-tallet banet vei for sammenslåing av Tyskland, og i Barcelona-OL 1992 kunne Tyskland igjen delta som samlet nasjon.

Historisk bragd

Den store utøveren i Helsingfors ble løpsmaskinen Emil Zatopek (29) fra Tsjekkoslovakia. Han er fortsatt den eneste løperen som har maktet å vinne 5000 meter, 10 000 meter og maraton under de samme lekene.

Zatopek - med klengenavnet «Lokomotivet» -  var allerede olympisk mester. Han vant 10 000 meter og fikk sølv på 5000 meter i 1948. Zatopek løp på spesiell måte. Han skar grimaser og kastet på hodet. Tunga hang noen ganger ut av munnen og han hadde et særpreget løpssteg. Tilskuerne fikk alltid føleslsen av at Zatopek slet for hver eneste meter. Men han hadde tydeligvis en særdeles god motor i kroppen.

I Helsingfors skjedde noe helt spesielt. Zatopeks kona - Dana Zatopkova - vant gullmedalje i spyd samme dag som ektemannen spurtet først inn på 5000 meter. For første gang vant et ektepar gullmedalje i de samme lekene. Begge var også født på samme dag: 19. september 1922. Dana fikk sølv i Roma i 1960 - 38 år gammel.

Zatopek satte 18 verdensrekorder i karrieren. I årene 1948 - 1954 var han ubeseiret i 38 løp på 10 000 meter. Zatopek ble syk foran maratonløpet i OL 1956. Han ble sjettemann.

Skyttere og seilere - igjen

Seilere og skyttere stod igjen for de beste norske prestasjonene.

Erling Kongshaug fra Oslo vant den jevne og spennende miniatyrskytingen. Kun to poeng skilte de fem beste etter 120 skudd. Kongshaug vant gull takket være flest innertiere.  For prestasjonen ble Kongshaug tildelt den første Fearnleys Olympiske Ærespris - etablert av skipsreder Thomas Fearnley, tidligere IOC-representant i Norge.

En annen Oslo-skytter - Johan H. Larsen - vant hjorteskytingen, 100 meter enkelt- og dobbeltskudd. Larsen fikk 413 poeng. Svensken og finnen på plassene bak oppnådde 409 og 407 poeng.

Thor Thorvaldsen - som etterhvert fikk tilnavnet «Gullvaldsen» - forsvarte OL-gullert i drakeklassen fra 1948. Thorvaldsen hadde samme mannskap og samme båt. Thorvaldsen deltok i OL 1956 også og ble sjettemann - med ny båt og nytt mannskap.

Svensk bokseskandale

Finalen i tungvektsboksing ble en merkelig og pinlig affære. Svensken Ingemar «Ingo» Johansson møtte den råsterke amerikaneren Ed Sanders. Svensken var så redd og passiv under hele kampen, at han rett og slett ble diskvalifisert for ikke å yte sitt beste. Det var en unik beslutning i OL-historien.

Johansson ble fratatt sølvmedaljen, men han fikk den tilbake etter IOC-beslutning i 1981. Det hører også med til historien at «Ingo» overvant redselen senere og ble verdensmester i profesjonell tungvektsboksing - blant annet med historiske matcher mot Floyd Patterson fra USA.

10-kamp har allktid fenget publikum. Den unge amerikaneren Robert «Bob» Mathias var igjen et helt landslag alene. Han vant gull på samme måte som i London 1948. Mathias var over 900 poeng foran nestemann.

Norske medaljevinnere

• «Pan», Thor Thorvaldsen m/mannskap, gull, seiling, drake.  
• John H. Larsen, gull, hjorteskyting sammenlagt
• Erling Kongshaug, gull, miniatyr helmatch
• «Elisabeth X», Finn Chr. Ferner m/mannskap, sølv, seiling 6 m.
• Peder Lunde m /mannskap, sølv, seiling 5,5 m.

Fakta

Dato: 19.07 - 03.08
Deltakere: 4925 (371 kvinner)
Nasjoner: 69
Øvelser: 149
Norske deltakere: 105 (tre gull, to sølv)

Offisiell plakat.