Gjennombrudd for den olympiske bevegelse  

Lekene i Stockholm er en milepæl i olympisk historie. Deltakerne møtte en flott nybygd stadion og et særdeles godt planlagt arrangement. Lekene var en suksess og markerer internasjonalt gjennombrudd for den olympiske bevegelse.

Antall øvelser var skåret ned til 14. Elektrisk tidtakersystem med målfoto ble innført i friidrett, og alle OL-deltakerne ble fanget opp at nytt registreringssystem. For første gang hadde lekene deltakelse fra alle fem verdensdeler.
Lekene nærmet seg nå Pierre de Coubertins drømmer. På idrettsarenaene kom den olympiske ånd endelig til syne. OL fremstod som en stor internasjonal begivenhet med vennskap og velvilje fra alle parter. Opposisjonen mot lekene forsvant.

Ved lekene i Stockholm fikk Coubertin - tross av sterk motstand - gjennomslag for konkurranser i kulturaktiviteter som arkitektur, litteratur, musikk, maleri og skulptur. Denne tradisjonen holdt seg fram til London 1948. Senere har kunst og kultur hatt en stadig bredere plass i OL-arrangementene.

Norge deltok med hele 191 utøvere, den største norske OL-troppen noensinne. Til kuriøs sammenligning nevnes at nasjonen hadde tilsammen 158 deltakere de to gangene Norge har arrangert olympiske vinterleker - Oslo 1952 (76 deltakere) og Lillehammer 1994 (82).

Historisk kvinne

Anna Margretha «Molla » Bjurstedt (28) fra Oslo - født i Mosvik i Nord-Trøndelag - ble historisk. Som første norske kvinne opplevde hun å få olympisk medalje. «Molla» fikk bronse i tennis etter å ha tapt for den franske vinneren i semifinalen. I bronsekampen vant hun over svensk motstander. «Molla» flyttet til USA i 1915, fikk navnet Mallory og vant USA-mesterskapet 12 ganger i perioden 1915 - 1926. Hun vant siste mesterskap som 42-åring og deltok for siste gang i 1929. Den norske tennislegenden spilte også to semifinaler og en en finale (1922) i Wimbledon-turneringen i London.

Jim Thorpe diskvalifisert

Ferdinand Bie (24) fra Kristiania Idrætsforening vant Norges første gullmedalje i friidrett. Men Bies innsats i 5-kampen ble først belønnet med edleste metall i 1913.

IOC valgte å diskvalifisere den suverene vinneren Jim Thorpe fra USA etter påstander om profesjonisme. Thorpe ble anklaget for å ha mottatt 15 dollar i uken for å spille baseballkamper i USA.

Thorpe som hadde fransk, irsk og indiansk blod i årene,var suveren i konkurransen og vant alle øvelser med unntak av spyd. Thorpe fikk gullmedaljen i Stockholm, men måtte gi den til nordmannen året etter.

IOC kom etter hvert på bnedre tanker i 1982 og anerkjente Thorpe som olympisk mester på linje med Bie. Det samme skjedde i 10-kamp som han også vant suverent. Rehabiliterte Thorpe fikk ingen personlig glede av beslutningen. Han døde fattig og glemt 29 år tidligere.

I den samme 10-kampen deltok også amerikaneren Avery Brundage. Han ble i 1936 valgt inn i IOC og var president fra 1952 til 1972.

Finsk løperkonge

Hannes Kohlemainen fra Finland presenterte seg som verdens første, store løperkonge. Han vant tre individuelle gullmedaljer (5000 meter, 10 000 meter og 12 kilometer terrengløp) og sølvmedalje i lag i løpet av åtte dager. 23-åringen som ganske sikkert gikk glipp av en rekke gullmedaljer i de avslyste lekene i Berlin 1916, vant også OL-gull i maraton i Antwerpen 1920. Senere skulle arvtakerne fortsette den finske dominansen på langdistansene.

Utholdenhet var også temna på andre arenaer i Stockholm. 94 mann av 123 startende gjennomførte det knallharde sykkelrittet på 320 kilometer. PÅ grunn av varmen startet rittet klokken 0200 om natten. Vinneren Rudolph Lewis fra Sør-Afrika brukte 10 timer og 42 minutter.

I semifinalen i gresk-romersk bryting brukte Martin Klein fra Russland og Alfred Asikainen fra Finland hele 11 timer og 40 minutter for å avgjøre «tidenes lengste brytekamp». Russeren som vant, var så sliten at han ikke orket å møte opp til finalen dagen etter.

Arrangøren tok boksing aut v programmet, siden boksekamper ikke var tillatt på svensk jord. Det var siste gang en OL-arrangør kunne betsemme hvilke øvelser som skulle gjennomføres. IOC innførte boksing igjen ved første korsvei.

Norske medaljevinnere
• Ferdinand Bie, gull, femkamp
• Magda IX (Johann Anker m/mannskap), gull, seiling 12 m.
• Taifun (Thoralf Glad m/mannskap), gull, seiling 8 m.
• Norges lag, gymnastikk I, bronse
• Norges lag, gymnastikk II, gull
• Anna (Molla) Bjurstedt, bronse, tennis
• Christiania Roklubb, bronse, roing, firer m/styrmann
• Ormsund Roklubb, bronse, roing, firer innrigger
• Engebret E. Skogen, bronse, skyting armégevær
• Norges lag, sølv, skyting frigevær 300 m.

Lekens stigende popularitet fikk betydning for toppidretten i Norge: Spesialisering, med økt kunnskap om teknikker, spesialisering og systematisk trening nådde flere mennesker. Utenlandske trenere ble tatt i bruk for å oppnå nivåheving.

Fakta
Dato: 05.05 - 22.07
Deltakere: 2547 (53 kvinner) 
Nasjoner: 28
Øvelser: 102
Norske deltakere: 191 (4 gull, 1 sølv, 5 bronse)

Offisiell plakat fra OL i Stockholm i 1912.

Offisiell plakat.