Eagan- tidenes supermann

En unik begivenhet skjedde i Lake Placid. Edward «Eddie» Patrick Francis Eagan fra USA ble den første utøveren i verden som vant OL-gull både i sommer- og vinterlekene. En slik prestasjon er heller ikke gjentatt senere. Amerikaneren er tidenes supermann.

1. «Eddie» Eagan (34) var med i Bob Fiskes berømte kvartett som vant firerbob for USA på suveren måte. 
2. I Antwerpen 1920 ble Eagan olympisk mester i boksing – i klasse lett tungvekt. Han beseiret legestudenten Sverre Sørsdal fra Hamar i finalen.

Eagan ble født 26.april 1897 i Denver og vokste opp i fattige kår. Men den kraftige unggutten ville opp og fram. Han skaffet seg stipendier, og fikk flott utdannelse ved de mest anerkjente universitetene Yale, Harvard og Oxford. Senere i livet ble Eagan en meget anerkjent advokat. Under 2. verdenskrig hadde han rang som oberst i den amerikanske hæren.

Eagan deltok også i OL 1924 - i tungvektsklassen, men han fikk ingen medalje. Den historiske idrettsutøveren døde 14. juni 1967.

Snømangel og fellesstart

Lekene i Lake Placid ble preget av to spesielle forhold: 
1. Den mest snøfattige vinteren på 117 år. 
2. Fellesstart på skøytebanen.

Snømangelen var prekær på slutten av lekene. Under hopprennet siste dag var snøen så bløt at det rant en bekk i bunnen av bakken – som hopperne måtte ta ekstra sats for å komme seg over og ut på sletta. I nødens stund hadde arrangøren spredd en stor mengde høylass utover sletta.

På skøytebanen innførte arrangøren fellesstart som bare nordamerikanske løpere hadde erfaring med. Nordmenn og andre løpere fra Europa og Asia var vant til å gå i delte baner – uten knuffing, dytting og taktisk spill. Verdensmesteren Clas Thunberg fra Finland uteble fra OL i protest mot at fellesstart skulle benyttes.

Det hele endte da også med at løpere fra USA og Canada kapret 10 av 12 mulige medaljer. Samtidig hadde løpere fra de samme nasjoner 19 av 24 mulige plasseringer blant de seks beste. Det reelle styrkeforholdet kom aldri til uttrykk med ukjent system. Bare to løpere fra andre nasjoner fikk medalje: Bernt Evensen (sølv 500 m) og Ivar Ballangrud (sølv 10 000 m).

Norge, Sverige, Finland, og Japan skrev under et protestbrev som ble tatt til følge. Fellesstart i internasjonale mesterskap er aldri blitt gjentatt i ettertid.

Hurtigløp for kvinner – med fellestart – var demonstrasjonsgren med deltakere fra USA og Canada. Hurtigløp, med ordinær partsammensetning og tider, ble innført som OL-gren i 1960. Norge arrangerte uoffisielle VM for kvinner i Oslo i 1934 og 1935. Stockholm arrangerte det første offisielle VM for kvinner i 1936.

Rent bord i kombinert

I likhet med OL 1924 og 1928 vant norske løpere samtlige medaljer i kombinert. For liksom å understreke dominansen i paradegrenen ble den fjerde nordmannen på laget nummer fire. Storeslem med andre ord.

Johan Grøttumsbråten avsluttet sin olympiske karriere med å forsvare gullmedaljen fra 1928. I de første lekene fikk han bronse i kombinert. Skikongen fra Sørkedalen vant i alt tre gull, ett sølv og to bronse i olympiske leker. Han var først og fremst god i langrennsporet.

Dramatisk Kongsberg-duell

I hoppbakken konkurrerte to 20-årige klubbkamerater fra Kongsberg om gullet.

Hans Beck ledet etter første omgang med et kjempehopp på 71,5 m. Ruud hoppet 66 meter, men fikk bedre stilkarakterer enn Beck. I andre omgang falt Beck for fristelsen til å gjennomføre hoppet med ekstra sikkerhet. Han trodde gullet lå i lomma med så klar ledelse. Beck landet på 63,5 m i sikringshoppet. Det skulle vise seg å være en meter for kort!

Ruud lot ikke sjansen gå fra seg og smelte til med 69,5 m. Beck ble først utropt som vinner, men dommernes finregning sendte Ruud i tet. Året før hadde Birger Ruud sikret seg VM–gull. Storebror Sigmund Ruud (verdensmester i 1929) endte på sjuendeplass i Lake Placid. Han hoppet med blindtarmbetennelse og ble operert dagen etter!

Ingen suksess i sporet

Norge hadde ingen store dager i langrennsporet i Lake Placid. Arne Rustadstuen fra Lillehammer, verdensmester på 18 km i 1930, var eneste nordmann som fikk medalje. Han gikk inn til bronse på femmila – over tre minutter bak de sterke finnene Saarinen og Liikkanen.

På 18 km sørget storfavoritten Utterstrøm og Wickstrøm for svensk dobbeltseier. Utterstrøm som hadde oppholdt seg i Canada som jeger og langrennsløper de to siste årene, vant distansen med hele to minutters forsprang. Nordmennene smurte seg bort. Rustadstuen kom på femteplass.

Stafett gikk inn på OL-programmet i 1936. Langrenn for kvinner ble OL-gren i Oslo 1952 (stafett fra 1956).

Sonjas andre gull

I kunstløp sikret Sonja Henie (19) seg sin andre gullmedalje. Hun var midt inne i den uovervinnelige perioden, da hun vant alle internasjonale titler.

Cecilie Colledge fra Storbritannia kom på sjuendeplass blant de 15 deltakerne. Hun var bare 11 år og 74 dager – altså over 200 dager yngre enn Sonja Henie var i 1924. Cecilie er tidenes yngste deltaker i vinterlekene – uansett gren. Hun fikk OL-sølv bak Sonja i 1936, og hun vant VM-tittelen i 1937, da Sonja hadde lagt sin aktive karriere på hylla.

Tre generasjoner Shea

Jack Shea (1910 – 2002) fra Lake Placid avla den olympiske eden før han vant to gullmedaljer på skøytebanen (500 og 1500 m). Sønnen James deltok som langrennsløper i OL 1964 i Innsbruck, mens sønnesønnen Jim satset på øvelsen skeleton og ble verdensmester i 1999 og olympiske mester i 2002.

Arrangøren hadde store planer om å hedre USAs eldste OL-vinner i 2002. Men 91-åringen ble dessverre drept i trafikken av en promillekjører bare 17 dager før lekene i Salt Lake City. Jim Shea valgt å hedre bestefaren ved å kjøre med bildet hans under hjelmen. Jim vant gull 70 år etter bestefaren.