Han startet OL-eventyret
Pierre Frédy, baron de Coubertin ble født i Paris i 1863. Han blir regnet som grunnleggeren av de moderne olympiske leker.
Han kom fra en velstående, aristokratisk famile og vokste opp i en samtid preget av politisk og sosial uro.
Frankrike tapte den tysk-franske krig 1870–71, og nye sosiale klasser utfordret de etablerte makthaverne.
Mente sport var viktig
Coubertin var opptatt av å endre det franske utdanningssystemet. Han hentet idealer fra de engelske kostskolene hvor sport stod sentralt, og idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i moralsk oppdragelse.
Han var enig med Montaigne i at "for å styrke hjernen, må man først styrke musklene". Coubertin var selv en aktiv sportsmann og praktiserte boksing, fekting, ridning og roing!
Ville gjeninnføre de olympiske leker
Utgravningene av det gamle anlegget i Olympia i 1875–1881, utført av tyske arkeologer, vakte Coubertins interesse. Han hadde studert gresk litteratur og var fascinert av de olympiske leker.
Han begynte å leke med tanken om at Frankrike skulle blåse liv i de olympiske leker. Idéen ble først fremlagt offentlig i et møte i det franske idrettsforbund høsten 1892.
IOC ble stiftet
23. juni 1894 samlet han fremstående idrettspersoner i Paris for å drøfte saken. 79 representanter fra 12 nasjoner deltok, og vedtak ble gjort om å gjenoppta de olympiske leker. Datoen er derfor sett på som stiftelsesdatoen for Comité International Olympique eller Den internasjonale olympiske komité (IOC).
Første president i IOC ble Demetrius Vikelas fra Hellas. I 1896 overtok Pierre de Coubertin presidentrollen og ledet IOC i 29 år frem til kongressen i Praha i 1925. Da ble han utnevnt til ærespresident i IOC på livstid, som den eneste i historien.
Coubertin trakk seg tilbake fra IOC i 1925 for å jobbe med sin "uferdige symfoni", som han kalte sitt pedagogiske arbeid. I en alder av 69 år publiserte han i 1931 sine "Olympiske Memoarer", som inkluderer hans intellektuelle og filosofiske betraktninger.
Pierre Frédy, baron de Coubertin døde plutselig av et hjerteinfarkt 2. september 1937 i en park i Genève. Han ble begravet i Lausanne, men etter hans eget ønske ble hjertet hans skåret ut og ført til Olympia. Der ble det støpt inn i en minnebauta. I tråd med dette er det Lausanne som forvalter organisasjonen IOC og pengestrømmen, mens det er Olympia som tar hånd om den ideologiske arven i og med Det internasjonale olympiske akademi.