OL-ringene
Pierre de Coubertin tegnet selv OL-logoen i 1913.
De fem ringene er i dag av verdens best kjente symboler. Coubertin bestemte at ringene skulle symbolisere de fem verdensdeler lenket sammen. Ringene er også evighetssymbolet.
OL-flagget
Det hvite silkeflagget med de fem ringene ble heist for første gang på det olympiske stadion i Antwerpen i 1920. Coubertin forklarte meningen bak flagget slik: "Det olympiske flagg (...) har en hvit bakgrunn, med fem ringer, flettet i hverandre, i midten: blå, gul, sort, grønn og rød.(...) Disse ringene er symbolske; de representerer verdens fem kontinenter, forent i og med Olympismen, og de seks fargene er på alle nåværende nasjoners flagg, uten unntak" (1931)
Tanken var at flagget skulle benyttes i Berlin i 1916, men på grunn av 1. verdenskrig måtte man vente til 1920 og lekene i Antwerpen før flagget kunne heises for første gang.
Flagget blir båret inn på stadion under åpningsseremonien for de olympiske leker. Siden lekene i Roma i 1960 har flagget blitt båret horisontalt av en delegasjon av utøvere eller andre spesielt profilerte personer. Vel fremme blir flagget heist og skal vaie over stadion under hele arrangementet. Når flagget senkes under avslutningsseremonien signaliserer det avslutningen på lekene.