Berlin 1936

Berlin ble tildelt lekene noen måneder før Adolf Hitler kom til makten i januar 1933. For Hitler ble det viktig å bruke OL som et utstillingsvindu for det tredje riket. Derfor ble lekene sterkt preget av nazisymboler og nazipropaganda.

Tyskernes propoagandamaskin var også dominerende under de olymnpiske vinterlekene som Tyskland hadde arrangert i Garmisch-Partenkirchen fem måneder tidligere. Men Berlin overgikk alt. Aldri har olympiske leker vært utnyttet så kynisk og massivt i politisk hensikt. Bygninger ble dekorert med symboler, og mektige folkeparader med tusenvis av deltakere gjorde uslettelige inntrykk. Flagg og bannere med nazisymboler vaiet over alt.

Hitler ville ikke ha med jøder i lekene, men han måtte gi seg, da IOC truet med å stoppe lekene.

Offisielt ble ingen jøder funnet «gode nok» til plass i den tyske troppen. Men det skjedde unntak: Fekteren Helena Mayer som bodde i USA, ble overtalt til å stille opp etter «arisk rehabilitering» av propagandamaskinen. Mayer nådde finalen, hvor hun tapte mot ungarske Ilona Elek som i tillegg også var jøde. Elek var en av få gullvinnerne fra Berlin som også vant gull i London i 1948.

Trusler om boikott

I mange land ble det snakket om boikott av lekene på grunn av nazistenes rasepolitikk. Men det ble det ingenting av trusslene den gang heller.

«Arbeiderlekene» eller «The International Labour Sport Organization» forsøkte å organisere et alternativt «People’s Olympics» i Barcenlona. Men disse ble kansellert, da den spanske borgerkrigen brøt ut dagen før konkurransen skulle begynne.

For første gang ble olympiske ild brakt med fakkelstafett fra Olympia i Hellas til arrangørbyen. 3000 løpere fraktet OL-ilden gjennom 10 land. Senere er stafetten blitt fast innslag ved arrangementene. Den første fakkelstafetten for vinterlekene gikk fra Morgedal til Oslo i 1952. 

Ypperlig arrangement

Sportslig og arrangementsmessig var lekene i Berlin ypperlige - uten tvil de beste så langt i OL-historien. Arenaene var imponerende, fasilitetene for troppene upåklagelige. Arenaene var plassert ut fra gjennomtenkt infrastruktur med transportløsninger verden aldri hadde sett. OL-byen for deltakerne fikk navnet «Fredens by», noe som i ettertid ikke stemte særlig godt. Men 1936 ble rekordenes leker. Organisatoren het Carl Diem.

105 000 tilskuere kom hver dag til Olympiastadion. 4,5 millioner billetter ble solgt for 14 millioner kroner etter datidens kurs. Publikumsrekorden i OL ble slått med nesten to millioner tilskuere. Lekene samlet i alt 3 161 249 tilkuere - mot 1 247 568 tilskuere i Los Angeles 1932, som hadde den tidligere rekorden. 1500 nordmenn - av totalt 1,2 milloner tilreisende -  var turister i Berlin under lekene.

Første TV-sendinger

For første gang ble deler av arrangementet vist på fjernsyn. Det skjedde gjennom et lokalt kabelnett som nådde 20 storsaler i en omkrets på 15 kilometer fra Olympiastadion. 162 000 seere kunne glede seg over 138 timers TV-opptak som var gjort med tre kameraer.

Slik var den spede begynnelse på TV-sendinger som i ettertid er blitt den største inntektskilden til IOC.

Til åpningseremonien benyttet tyskerne et lydbånd med Pierre de Coubertin fra åpningsseremonien i London 1908. Talen inneholdt en tekst som skulle bli OLs mest kjente motto: «Det viktigste ved de olympiske leker er ikke å vinne, men å delta, som det viktigste i livet er ikke triumfen, men kampen. Det som teller, er ikke å ha seiret, men å ha kjempet godt".

Mottoet er tillagt Pierre de Coubertin. Men OL-presidenten skrev ikke ordene selv. Han «lånte» teksten fra en preken som den amerikanske biskopen Ethelbert Talbot hadde holdt i London tidligere på året.

Pierre de Coubertin døde i 1937, 74 år gammel. Han ble begravet i Lausanne (Sveits), men hjertet hans ble etter baronens ønske skåret ut og lagt i egen grav i nærheten av den gamle OL-stadion i Olympia (Hellas).

Fire gull til Jesse Owens

Den fargede amerikaneren Jesse Owens ble lekenes forgrunnsfigur med fire gullmedaljer i friidrett. Han vant 100 meter, 200 meter, lengde og deltok på USAs stafettlag på 4 x 100 meter.

Det var forøvrig første gang USA tillot fargede utøvere på stafettlaget. Sammen med Owens løp også mørkhudede Ralph Metcalfe. Laget brøt den magiske 40-sekudersgrensen med tiden 39,8 - en olympisk rekord som ikke ble slått før i 1960. Også lengderekorden til Owens sto i 24 år.

I praksis motbeviste Owens den forhatte raseteorien til Hitler. Utstyrt med hvit kortbukse, hvit singlet og sorte piggsko var Owens uimotståelig. 23-åringen som var yngst i en fattig barneflokk på ti, presterte vinneresultatene 10,3 - 20,7 - 8,06. Året før hadde Owens blitt førstemann i verden over åtte meter i lengde med et hopp på 8,13 meter i USA.

Tidenes yngste gullvinner

I svømmebassenget vant Marjorie Gestring fra USA gullmedaljen i sviktstup. Hun var bare 13 år og 268 dager. Marjorie er den yngste kvinnen som noen gang har fått olympisk gullmedalje - uansett idrettsgren.

Inge Sørernsen fra Danmark fikk bronse på 200 meter brystsvømming. Hun var bare 12 år og 24 dager og er den yngste kvinnen som har fått medalje i olympiske leker - uansett idrettsgren.

Norske suksesser

Miniatyrskytteren Willy Røgeberg (30) fra Oslo vant Norges eneste gullmedalje. Han leverte den ulitimate prestasjonen ved å oppnå 300 av 300 mulige poeng. Med en avstand på 50 meter og blink som var mindre enn et kronestykke plasserte han alle 30 skuddene i 10-tallet. 66 skyttere deltok, og Røgeberg var fire poeng foran beste konkurrent. 

På fotballbanen feiret Norges lag en av sine største triumfer som til slutt endte med bronsemedalje. Med en rasende Hitler på ærestribunen ble favoritten Tyskland slått 2-0 etter scoringer av Lyn-spiilleren Magnar Isaksen. Norge tapte senere 1-2 for Italia, men vant den avgjørende kampen om bronsemedaljen med 3-2 over Polen.

Blant stjerner på laget var Arne Brustad, som ble tatt ut på Europa-laget, og Jørgen Juve som fortsatt har den norske scoringsrekorden med 33 landslagsmål. Keeperen Henry «Tippen» Johansen og Reidar Kvammen var andre gode spillere.

Politisk historie

Maratonløpet ble vunnet av Sohn Kee-Chung. Hans hjemland, Korea, var okkupert av Japan. For å delta i OL måtte han representere Japan og bruke et japansk navn: Kitei Son.

Etter seieren ble han hyllet som nasjonalhelt i Korea. En avis trykket et bilde av han, men malte over det japanske flagget på brystet. Åtte av avisens medarbeidere ble fengslet, og avisen ble forbudt i ni måneder.

Over 50 år senere, i 1988, løp Sohn Kee-Chung med OL-fakkelen inn på stadion under Seoul-lekene under enorme ovasjoner. Følelsene var fortsatt sterke.

Norske medaljevinnere

• Willy Røgeberg, gull, skyting.
• Magnus Konow m/mannskap, sølv, seiling, 6-m (Lully II).
• Olaf Ditlev-Simonsen m/mannskap, sølv, seiling 8-m.
• Henry Tiller, sølv, boksing, mellomvekt.
• Norges lag, bronse, fotball. 
• Erling Nilsen, bronse, boksing, tungvekt.
Fakta

Dato: 01.08 - 16.08
Deltakere: 4066 (328)
Nasjoner: 49
Øvelser: 129
Norske deltakere: 72 (1 gull, 3 sølv, 2 bronse).

Offisiell plakat.