London 1948
Gjenforening og fred
De 14. olympiske leker bar preg av at verden hadde vært gjennom en lang og ødeleggende krig. London var hardt rammet. England hadde i likhet med andre land, rasjonering av mat, klær, og andre varer. Lekene ble en ny drivkraft for gjenforening og fred. Andre verdenskrig hadde kostet 40 millioner mennesker livet.
Tyskland og Japan ble som ventet nektet deltakelse. For fjerde gang fikk ikke tyskerne være med i olympiske leker. Flere kommunistland deltok for første gang. Sovjetunionen var invitert, men kom ikke tilbake i internasjonalt selskap før i Helsingfors 1952.
Viktigheten av olympiske leker ble demonstrert gjennom deltakelsen som økte fra 49 nasjoner (1936) til 59 nasjoner. Selv om et fattig Europa lå mer eller mindre i ruiner, ble også deltakerrekorden fra Berlin slått.
USA ble overlegent beste nasjon med 38 gull, 27 sølv og 19 bronse. Men Sverige på andreplass imponerte også med sine 16 gullmedaljer (blant annet i fotball) og 44 medaljer totalt.
Svenskene som tidligere på året hadde blitt beste nasjon i vinterlekene i St. Moritz, hadde naturligvis store fordeler av sin nøytralitet under krigen. Gjenoppbygging av landet etter krigen, var ikke tema som hos andre nasjoner.
Nederlandsk superkvinne
Publikum fikk oppleve en superkvinne på friidrettsbanen. 30-årige Fanny Blankers-Koen, tobarnsmor fra Nederland, ble lekenes dronning med fire gullmedaljer (100 meter, 200 meter, 80 m meter hekk og 4 x 100 meter stafett).
Regelverket tillot ikke Blankers-Koen å stille opp i mer enn tre individuelle øvelser. Det var synd med tanke på hvilken medaljehøst hun kunne fått med seg. Blankers-Koen hadde nemlig verdensrekorden i seks grener.
Blankers-Koen debuterte i olympiske leker som høydehopper i Berlin 1936. Dersom lekene i 1940 og 1944 hadde blitt arrangert ville trolig den nederlandske superkvinnen hentet hjem flere OL-medaljer enn noen annen utøver i verden - uansett idrettsgren.
Under en kåring i 1999 valgte det internasjonale friidrettsfiorbundet (IAAF) Fanny Blankers-Koen som århundrets beste utøver. Carl Lewis ble valgt blant mennene.
Fanny var gift med tresteghopperen Jan Blankers som også var hennes trener. Etter at hun døde 85 år gammel i 2004, ble det reist en staue av henne i Amsterdam.
Under konkurransene i fridrett ble det for første gang brukt startblokker på 100, 200 og 400 meter.
Seilerne reddet æren
Igjen reddet seilerne Norges sportslige ære med å vinne gullmedalje. Thor Thorvaldsen og hans mannskap (Hakon Barfoed og Sigve Lie) i båten «Pan» seiret i drakeklassen. Selilasene ble arrangert i Torquay. Thorvaldsen og hans mannskap vant også OL-gull i Helsingfors 1952 med samme båt.
Seileren Magnus Konow (1887 - 1972) avsluttet en lang karriere i 1948 ved å feire 40-årsjubileum som olympisk deltaker. Han debuterte i OL 1908 i de samme farvannene. Konow deltok i OL seks ganger og vant gull i 1912 og 1920. Han kom på sjetteplass i sin olympiske avskjedsseilas.
Kronprins Olav var leder for seilerne og inngikk på vanlig måte i den norske OL-troppen.
Trønderen Martin Stokken (25) imponerte på friidrettsbanen med fjerdeplass på 10 000 meter - den beste løpsprestasjon en nordmann hadde gjort så langt i OL-historien. Stokken, som også var god langrennsløper. deltok på Norges stafettlag som fikk sølv i Oslo 1952.
Norske medaljevinner
• «Pan», Thor Thorvaldsen m/mannskap, gull, seiling, drake
• Bjørn Paulson, sølv, høydehopp
• Knut Østby/Ivar Mathisen, sølv, kajakk
• Aage Eriksen, sølv, bryting, lettvekt
• Eivind Skabo, bronse, kajakk, 10.000 m.
• Fana Roklubb, bronse, roing, åtter
• Willy Røgeberg, bronse, skyting, frigevær.
Fakta
Dato: 29.07 - 14.08
Deltakere: 4099 (385 kvinner)
Nasjoner: 59
Øvelser: 136
Norske deltakere: 79 (1 gull, 3 sølv, 3 bronse)
Offisiell plakat.