logo

Tidenes dopingavsløring

Dopingjegerne fikk tidenes største fangst i Sør-Korea. Det faktum at – Ben Johnson (26), verdens raskeste mann i idrettens mest prestisjefylte øvelse - ble avslørt, var gjennombruddet som skapte bølger inn i de kyniske dopingmiljøene.

«Big Ben» hadde nettopp utklasset erkerivalen Carl Lewis på 100 meter og satt ny verdensrekord med 9,79 sekunder. De 49 stegene opp langsiden foran hovedtribunen ble vist tusenvis av ganger på TV over hele verden. Superstjernen hadde verdens øyne rettet mot seg.
 
24. september 1988 skulle bli dagen juksemakeren fra Canada aldri vil glemme. Da banket offisielle delegater fra organisasjonskomiteen på Johnsons dør i OL-byen og fortalte at han hadde avgitt positiv prøve i dopingkontrollen.

Avslørt av sørkoreaner

Med seg ut av døren tok delegatene Johnsons gullmedalje – symbolet som skulle sikre inntekter på 75 - 100 millioner dollar de neste årene. Alt skjedde 62 timer etter fantomløpet alle snakket om.

Nyheten slo ned som en bombe i mediene. Johnson hadde 50 livvakter, da han ble transportert til flyplassen neste dag. En hjemtur i skam og fordømmelse ventet 26-åringen, som opprinnelig kom fra Jamaica.

Den sør-koreanske legen Park Jong Sei avslørte Johnson i laboratoriet. Johnson med den kraftigste overkroppen noen hadde sett på en løpebane, brukte det anabole steroidet stanozolol. Preparatet var ett av 103 på IOCs forbudsliste.

Park Jong Sei uttalte: - Det vil alltid være kjemikere og leger som arbeider for å ligge foran oss og regelverket. Det vil alltid være utøvere som er villige til å ofre livet for en gullmedalje.

«Flo-Jo» aldri avslørt

Kvinnenes sprintdronning Florence Griffith Joyner fra USA ble aldri avslørt i dopingtest, selv om hun ble forfulgt av sterke mistanker resten av livet.

28-åringen med tilnavnet «Flo-Jo» utviklet uvanlig muskulatur og oppnådde resultater ingen noensinne har vært i nærheten av. Hun vant OL-gull på fantomresultatene 10,54 og 21,34 sekunder. I tillegg løp hun på det seirende stafettlaget i 4 x 100 meter. Under de amerikanske uttakningene løp «Flo-Jo» 100 meter på 10,49 sekunder.

Senere har ingen vært i nærheten av rekordene hennes. Ingen annen kvinne har løpt under 10,60. Selv ikke sprintdronningen Marion Jones, som ble avslørt for doping mange år senere.

«Flo-Jo» døde overraskende i 1998 – bare 38 år gammel. Enstemmig reaksjon i internasjonale friidrettskretser var at døden kom som en konsekvens av dopingbruk.

Ti utøvere tatt

Dopingkontrollene i Seoul 1988 avslørte hele ti utøvere fra fem nasjoner i sju grener. Ben Johnson var den sjuende som ble tatt. Utøverne kom fra Ungarn (3), Bulgaria (2), Spania (2), Australia (1) og Storbritannia (1).

Fantastiske leker

Selv om dopingtåken lå klamt over Seoul, var arrangementet og resultatene ypperlige. Åpnings- og avslutningsseremonien inneholdt praktfulle parader og innslag.

Nord-Korea, Cuba, Etiopia og Nicaragua valgte boikott. 159 nasjoner deltok – ny rekord. For første gang var det mer enn 7 000 deltakere – 8 465. For første gang var over 2 000 kvinner med – 2 186. For første gang på 12 år møttes USA og Sovjetunionen i olympiske leker.

Applausen var enorm for koreaneren Sohn Kee-Chung (76) som løp inn på stadion med OL-flammen. I 1936 vant Sohn Kee-Chung gull i maraton. Men han måtte løpe i Berlin med okkupanten Japans flagg under navnet Kitei Son.

Christa Rotenburger-Luding (28) ble først kvinne som vant medalje i sommer- og vinterlekene samme år. Den østtyske syklisten fikk sølv på 1000 meter bane. Under vinterlekene i Calgary vant hun gull på 1000 meter hurtigløp på skøyter.

Florettfekteren Kerstin Palm fra Sverige deltok i olympiske leker for sjuende gang – og ble første kvinne som maktet en slik bragd.

Rønningens første gull

Bryteren Jon Rønningen fra Kolbotn fikk tøff start på turneringen med tre motstandere den første dagen. I tur og orden vant 25-åringen 4-1 over amerikaneren Sheldon, 6 -5 over polakken Kierpacs (tidligere europamester) og 6-0 over ungareren Valdasz i 52-kilosklassen.

Jon vant 5-1 over sørkoreaneren Lee Jae-Suk i den fjerde matchen og vant dermed kvalifiseringspuljen. I finalen ventet en vanskelig motstander. Japaneren Atsuji Miyahara hadde vunnet den andre kvalifiseringspuljen og eliminert en sterk russer. Dessuten skulle Myiahara forsvare gullmedaljen fra Los Angeles.

Jon åpnet forrykende og skaffet seg sensasjonell poengledelse på 7-0. Japaneren kom sterkt tilbake, men klarte ikke stå imot nordmannens rå innspurt. Jon vant til slutt så klart som 12-7.

Jon Rønningen gav Norge historiens første gullmedalje i bryting. Tidligere hadde Aage Eriksen sikret sølv i London 1948. Fridtjof Andersen fikk bronse i Antwerpen 1920.

Anonym gullvinner

Norges andre gullmedalje kom i skyting på løpende viltmål (villsvin). OL-debutanten Tor Heiestad fra Oslo hadde derimot fem års erfaring med grenen. 
26-åringen sikret gullmedaljen med 689 av 700 mulige poeng. De andre medaljene gikk til kineseren Shipeng (687 poeng) og russeren Avramenko (686 poeng).

Dessverre for Heiestad og skyttersporten ble øvelsen tatt av OL-programmet etter Seoul, slik at han aldri fikk anledning til å forsvare gullmedaljen. For et større idrettspublikum i Norge var også Heiestad nærmest ukjent før han ble olympisk mester.

Heiestad oppnådde aldri å bli et navn i mediene. Men hans prestasjon skal selvsagt ikke forringes av den grunn. Heiestad fortsatte som skytter og har vunnet over 70 NM-titler og har to kongepokaler.

Sølv i OL-debuten

For første gang kvalifiserte kvinnenes håndballag seg til OL-deltakelse. Trener Sven Tore Jacobsens utvalgte tok grep om sakene umiddelbart og ble utrolig populære med sine sølvmedaljer. Norges nye TV-favoritter.

Håndballjentene som kvalifiserte seg til Seoul gjennom VM-bronsen i 1986, skulle senere vise seg å bli Norges mest populære landslag med EM- og VM-triumfer. Men OL-gull kom først i Beijing 2008.

Norges resultater i Seoul – Norge nevnt først: Elfenbenkysten (34 – 14), Kina (22 – 20), Sovjetunionen (19 – 19), Sør-Korea (20 – 23) og Jugoslavia (20 – 15). Sør-Korea vant gull, mens Sovjetunionen fikk bronse.

Foran lekene hadde over 20 landslagsspillere hatt 125 samlingsdøgn. Dette var helt nytt i norsk idrett. Bak prosjektet stod både Landsorganisasjonen (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (NAF).

Lillehammers store dag
 
Det var i Seoul – 15. september – IOC kunngjorde at de olympiske vinterleker 1994 skulle arrangeres i Lillehammer. De historiske ordene fra president Juan Antonia Samaranch: - The Decision of The International Olympic Committee is – Lillehammer!

Lillehammer vant den tredje og avgjørende avstemningen med 45 stemmer mot 39 stemmer for svenske Åre. Andre kandidater var Anchorage (Alaska, USA) og Sofia (Bulgaria). Mer om prosessen under Vinterlekene / Lillehammer 1994.

Olympiatoppen starter
 
Olympiatoppen ble etablert 17. -18. juni i Norges Idrettsforbunds styremøte. Den nye organisasjonen erstattet det første samarbeidsprosjektet P88 som ble etablert i 1985 av Norges, Idrettsforbund, Norges Olympiske Komité og Norges Idrettshøgskole.

Den opprinnelige ideen bak P88 var å samle erfaringer fra en rekke miljøer og samtidig øke kunnskapsnivået i norsk toppidrett. Behovet var stort. Vinterlekene i Calgary 1988 hadde gått uten en eneste norsk gullmedalje – for første gang i olympiske vinterlekers historie siden 1924.

I praksis var Olympiatoppens starten på organisert, profesjonell idrett i Norge.