Sovjetunionens triumf

Av Åge Dalby

Sovjetunionen deltok for første gang i olympiske vinterleker. Den mektige nasjonen hadde bygget seg voldsomt opp på idrettsfronten etter andre verdenskrig. Russiske utøvere deltok i sommerlekene for første gang i Helsingfors i 1952. Sovjetunionen vant 16 medaljer i 1956 og dyttet Norge ned av tronen som verdens beste vinternasjon.

Pussig nok kapret russerne samme antall medaljer som Norge gjorde i Oslo i 1952: 7 gull, 3 sølv, 6 bronse. I poengkampen (utøvere blant de seks beste) oppnådde Sovjetunionen 103,0 mot Norges 104,5 poeng i 1952. Norge endte på skuffende sjuendeplass med 2 gull, 1 sølv og en bronse – og 41 poeng.

Sovjetunionen presenterte skøyteløpere i verdensklasse i 1953. Året etter slo russiske langrennsløpere gjennom med et brak under VM i Falun. Konkurrentene var «advart» mot hva som kunne skje under OL-øvelsene i de italienske alpene.

IOC tillot at tyskere fra øst og vest stilte opp i felles tropp. Skihopperen Harry Glass fra Klingenthal (bronse) var første utøver fra DDR som vant OL-medalje. Det skulle bli mange flere de neste tiårene.

Åpningsseremoni

Alpinisten Giuliana Chenal-Minuzzo (24) fra Italia ble den første kvinne i verden som avla den olympiske eden.

Dramatikken var stor under åpningsseremonien. Den italienske skøyteløperen Guido Caroli gikk rundt banen med OL-flammen i en fakkel. Da han nærmet seg den store fakkelholderen på indre bane, tråkket Caroli på en mikrofonledning og falt på isen. Mange trodde at OL-ilden ville bli slukket – i så fall en gedigen arrangørtabbe. Men Caroli klarte å holde hånden med fakkelen hevet og kom seg raskt på beina igjen – til italienernes lettelse og publikums store jubel.

Skøyterekorder

Skøyteløpene på Missurina-sjøen (1755 m.o.h.) ble fantastiske, selv om solen ikke skinte hver dag. Den siste OL-konkurransen på naturis endte med et utrolig rekordskrev: Olympiske rekorder på alle distanser, to verdensrekorder og 73 nasjonsrekorder.

Som i Garmisch-Partenkirchen 1936 hadde arrangøren saget ut en råk i isen rundt banen slik at isen ikke skulle slå sprekker i kulda om natta. Konkurransen foregikk altså på et stort isflak.

Russerne overbeviste. Evgenij Grisjin vant gull med v-rekord både på 500 og 1500 m. På den lengste distansen delta han gullet med landsmannen Juri Michailov. På 500 m fikk en annen russer – Rafael Gratsj - sølv. Boris Sjilkov vant 5000 m foran landsmannen Oleg Gontsjarenko.

Konkurrentene ble satt på plass, men svensken Sigge Ericsson vant 10 000 m foran den nye norske langdistansestjernen Knut «Kuppern» Johannesen fra Arbeidernes Skøyteklubb i Oslo. Gontsjarenko tok bronsen.

18-årige Alv Gjestvang fra Skreia vant en overraskende bronse på 500 m. Han forbedret sin personlige rekord fra 42,5 til 41,0 og ble lekenes yngste medaljevinner.

Baksmell før gull

Hallgeir Brenden fra Tørberget i Vestre Trysil var en av gullkandidatene på 30 km – favorittdistansen. Ikke minst etter gode prestasjoner i de siste rennene – også i tynn luft. Tremila sto på OL-programmet for første gang.

Men nordmennene smurte seg bort og var sjanseløse i snøbygene. Brenden ble nummer 14 – slått av vinneren Hakulinen med over fem minutter. Etter finnen fulgte svensken Sixten Jernberg og fire russere.

Brenden fikk sin revansj. Tryslingen gikk som ei kule og slo Hakulinen med 35 sek på 15 km (distansen var redusert med 3 km). Dermed forsvarte Hallgeir gullmedaljen på sprintdistansen fra Oslo 1952. Brenden var eneste løper i verden som vant sprintdistansen i OL to ganger på rad før Bjørn Dæhlie kopierte bedriften i 1992/1994.

50 km ble katastrofe for Norge. Beste nordmann – Oddmund Jensen fra Alvdal / Lillehammer – ble bestemann på 14.plass – slått av vinneren Jernberg med 21 minutter.

Russerne fikk bronse på 15 og 50 km før de vant gull i stafetten. Russiske kvinner vant gull og sølv på 10 km og sølv i stafetten.

Norsk gullgutt

I kombinert skulle alt lykkes for Sverre Stenersen som fikk OL-bronse i 1952. I mellomtiden hadde han vunnet VM-gull i Falun i 1954.

Friskusen fra Målselv hadde styrken i hoppbakken, men han måtte likevel se seg slått av Jurij Mosjkin. Den russiske krafthopperen smelte til med 75,5 m og klar ledelse etter første omgang. Stenersen hoppet bare 65 m. I andre omgang landet Mosjkin på hele 79,5 meter før han falt.

Det var på denne tiden tre omganger for kombinerthopperne, hvor av de to beste ble tellende. Moskin hoppet 77 meter i siste omgang, mens Stenersen hadde 73 og 74 meter og gode stilkarakterer i de to siste hoppene.

Mosjkin var sjanseløs i langrennsporet. Han havnet på 31.plass – slått av Stenersen med 8 minutter, og han ble 13.mann sammenlagt.

Kampen om gull sto mellom Stenersen og svensken Bengt Eriksson. Nordmannen gikk sitt livs langrenn – i likhet med Simon Slåttvik i Oslo fire år tidligere.

Ingen var raskere enn Stenersen i løypa. Finnen Paavo Korhonen ble slått med 14 sekunder. Normalt var finnen mye bedre enn Stenersen i sporet. «Silver-Bengt» Eriksson måtte også slite for sølvmedaljen.

Den polske sensasjonsmannen Francizek Gron-Gasienica fikk bronse, men manglet bare fem sek i løypa på sølv. Kombinert var ikke lenger en nordisk kombinasjon for landene i nord.

Norsk baksmell

Norge måtte tåle en lei baksmell i hoppbakken. For første gang i OL-historien var det ikke en nordmann som vant hopprennet.

Sverre Stallvik fra Byåsen ble bestemann på beskjeden 8. plass. Hoppere fra fire nasjoner plasserte seg foran beste nordmann.

Finland med Annti Hyvärinen og Aulis Kallakorpi tok gull og sølv – bokstavlig talt med henda på baklomma. Finnenes nye stil ble raskt en mote å kopiere for konkurrentene.

Stoppet Canada

Sovjetunionens ishockeylag stoppet Canadas seiersrekke. Anført av legenden Bobrov vant russerne alle fem kamper med 25-5 i målprotokollen. Verken Canada (0-2) eller USA (0-5) maktet å score mot «bjørnen fra øst». Russisk lagmaskin utklasset nordamerikansk individualisme.

Sailer alpinkonge

I de alpine øvelsene var Toni Sailer fra Østerrike suveren. Han vant gull i alle tre disipliner, og seiersmarginene var oppsiktsvekkende store: 6,2 sek i storslalåm – 4,0 sek i slalåm – 3,5 sek i utfor.

20-åringen fra Kitzbühl med utseende som en Hollywood-stjerne spilte senere inn 35 filmer og sang inn 18 plater.