OL-revansj ga 15 medaljer

Norge opplevde sportslig nedtur både i 1956 og 1960. Men utviklingen var ingen krise. At mellomeuropeere og utøvere fra andre nasjoner hevdet seg, var bare en naturlig utvikling av vinteridrettenes generelle utbredelse.

Norge kom tilbake i verdenstoppen med totalt 15 medaljer i 1964 – bare slått av Sovjetunionen og Østerrike. Russerne var nå helt suverene i vinteridrettene med 25 medaljer totalt. Av disse var hele 11 gullmedaljer.

Innsbruck som tapte avstemmingen mot Squaw Valley ved kongressen i IOC, viste seg som en dyktig arrangør med gode fasiliteter for alle idretter. Bob var igjen på programmet, etter at amerikanerne hadde nektet å bygge dyr bane for en idrett som bare hadde ni aktive nasjoner.

OL-dronninger med sju gull

Lekens forgrunnsfigur ble skøyteløperen Lidia Skoblikova fra Sovjetunionen som gjorde rent bord og vant fire gullmedaljer. Hun var suveren på 500, 1000, 1500 og 3000 m.

Skoblikova var første skøyteløper- uansett kjønn - med storeslem i OL. Eric Heiden var ikke førstemann, da han vant fem OL-gull i Lake Placid 1980.

Dersom 5000 m hadde stått på kvinnens program i 1964, ville Skoblikova ganske sikkert vunnet den distansen også. Skoblikova vant også samtlige distanser under VM både i 1963 og 1964.

To 24-årige russiske kvinner vant til sammen sju gullmedaljer. I tillegg til Skoblikova var Klavdija Bojarskikh suveren i langrennsporet med tre gullmedaljer – 5 km, 10 km og som ankerkvinne i stafetten. Konkurrentene ble nærmest paralysert av disse to fantastiske utøverne fra øst.

Tilbake på hopptronen

Takket være Toralf Engan (27) kom norsk hoppsport tilbake på den internasjonale OL-tronen – for første gang siden 1952. Trønderen som ble vraket på Norges lag i 1960, ble også verdensmester i Zakopane i 1962.

Ordningen med hopping i to bakker – normalbakke og stor bakke – ble innført i OL i 1964 og to år tidligere i VM av det internasjonale skiforbundet (FIS).

Normalbakken i Seefeld sto først på programmet. Tre omganger skulle gjennomføres, de to beste skulle telle sammenlagt (ny regel som bare ble benyttet i1964).

Finland storhopper – Veikko Kankkonen (24) – var både stilig og kraftfull. Han hadde vunnet den tyskøsterrikske hoppuka og var stinn av selvtillit. Men finnen misset totalt i det første hoppet og lå på 29.plass. De to siste hoppene var perfekte. Kankkonen fikk 229,9 poeng mot Engans 226,3. Den store overraskelsen var trønderen Torgeir Brandtzæg fra Ogndal. Han sikret seg bronsemedalje etter dristige svev.

I den store bakken (Berg-Isel) fikk Engan revansj. Men duellen med Kankkonen var svært dramatisk. Finnen tok soleklar ledelse etter første omgang, men ble slått av Engan med fem meter i andre omgang. Etter to hopp ledet nordmannen med 230,7 poeng mot 228,9.

Engan mislyktes i siste omgang, og finnen fikk en gratissjanse – som han ikke tok nok vare på. Svevet var egentlig nok til gull, men ustøheten i nedslaget gjorde sitt til at Kankkonen måtte nedi snøen med den ene handa. Dermed dømte alle dommerne fall, og gullmedaljen var norsk for første gang på 12 år. Igjen fulgte Brandtzæg opp med bronsemedalje.

Tormod Knutsens triumf

I kombinert gikk Tormod Knutsen(32) endelig helt til topps. Den sympatiske løperen fra Eidsvoll slo til med et fantastisk førstehopp – to meter lenger enn den tyske storfavoritten Georg Thoma som vant OL-gull i 1960. Etter tre hopp hadde favoritten Thoma 241,1 poeng mot 238,9 for Knutsen. Ledelsen utgjorde i underkant av 12 sekunder i langerennet.

Knutsen startet først av favorittene i langrennet og hadde tatt igjen Thomas ledelse etter 2,5 km. Avstanden bare økte inn mot mål, og tyskeren ble slått med over halvannet minutt. 14 år etter at Tormod Knutsen ble norsk juniormester sto veteranen endelig på toppen av den olympiske seierspallen.
Kombinert var igjen en ”norsk” øvelse. Arne Larsen fra Heggedal vant VM 1962 i Zakopane.

Helnorsk seierspall

På skøytebanen gjorde nordmennene igjen en god figur. På 5000 m tok Norge samtlige medaljer - Knut Johannesen (gull), Per Ivar Moe (sølv) og Fred Anton Maier (bronse).

Gullkampen var dramatisk. 19-åringen Mo fra Lillehammer gikk først på 7.38,6. Tiden var klart best, da Knut Johannesen startet i 14.par. Ved målpassering viste lystavla 7,38,7 – en tidel bak Moe. Men tiden ble rettet til 7.38,4 – og ny gullmedalje til ”Kuppern”.

Tidligere i sesongen hadde Moe brutt Johannesens seiersrekke i NM. Moe ble senere den første norske verdensmester på Bislett i 1965.

På 500 m delte Alv Gjestvang sølvmedaljen med russerne Rafael Gratsj og Evgenij Grisjin på 40,6 sek. Amerikaneren Terry Mc Dermott var suveren med 40,1. Gjestvang var foran sin tid som spesialsprinter. Han fikk bronse i 1956, sjetteplass i 1960 og sølv i 1964. På denne tiden var ikke skøytesprint ansett særlig høyt i Norge. Det meste dreide seg om allroundløperne.

Villy Haugen fra Falken i Trondheim overrasket alle med bronse på 1500 m. At estlenderen Ants Antson som representerte Sovjetunionen, vant var ingen overraskelse. Men det var en sensasjon at den nederlandske nykomlingen Kees Verkerk knep sølvmedaljen. Haugen forsvant raskt fra skøyteparketten, mens Verkerk ble en legende.

På 10 000 m fikk Jonny Nilsson sin etterlengtede gullmedalje. Og det skjedde på dramatisk vis etter omdiskuterte disposisjoner som den svenske oppmannen Sven Låftmann sto for med ismaskinen.

Nilsson som ble slått med 10 sek på 5000 m, gikk et meget sterkt løp i 1. par på 15.50,1. Isen ble senere høvlet etter oppsatt prosedyre, men resultatet av prepareringen ble mye dårligere forhold for alle. Låftmanns vurderingsevne ble sterkt diskutert.

Knut Johannesen i sjette par var sjanseløs og ble slått av svensken med 16,2 sek. Per Ivar Moe – også skuffet etter nederlaget på 5000 m - fikk 16.47,1 og 13.plass. Fred Anton Maier gikk i fortvilelse en lengre distanse enn normalt, da han valgte å gå utenfor Zamboni-maskinens preparering i svingene. Maier fikk 16.06,0 – og sølv foran ”Kuppern”.

Under EM på Bislett noen uker tidligere vant ”Kuppern” distansen på 15,42,9 foran Moe (15,47,8), mens Nilsson på hadde 15.54,3.

Jernbergs farvel

På langrennsarenaen i Seefeld avsluttet svensken Sixten Jernberg en eventyrlig karriere på beste måte. 35-åringen fra Lima i Dalarna fikk gull på 50 km og stafett i tillegg til bronse på 15 km og sjuendeplass på 30 km. Totalt vant Jernberg 15 medaljer i VM og OL. Han ble både verdensmester og olympisk mester fire ganger.

Den norske innsatsen ble toppet med to sølvmedaljer til Harald Grønningen. På 30 km fikk han den første medaljen norske løpere tok på ”problemdistansen” i VM og OL. Den lange trønderen fulgte opp med ny sølvmedalje på 15 km, og han slo Jernberg på to distanser.

Historiske medaljer

I skiskyting gikk bronsemedaljen til Olav Jordet fra Vingelen i Nord-Østerdal. For første fikk en norsk skiskytter medalje i OL. I 1965 ble Jordet første norske verdensmester i den ferske grenen. Begivenheten skjedde i Elverum, hvor det norske laget også gikk til topps i den uoffisielle lagkonkurransen.