Norske langrennsyndlinger

Ski-VM 1982 i Oslo gav store norske forhåpninger foran OL i Sarajevo. Men konkurransen i nordiske grener var hardere enn noen gang. I tillegg klarte ikke norske skøyteløpere å følge opp VM-suksessene på Bislett i 1981 (Sjøbrend) og 1983 (Rolf Falk-Larssen).

Men nye, norske yndlinger stevnet videre fram og befestet sin internasjonale stilling. Hopperne var fortsatt et sorgens kapittel.

Langrennsjentene som vant stafettgull i VM, fulgte opp med olympisk gull og kopierte ”Jentut`n” fra 1968.

Sterke jenter

Kvartetten Britt Pettersen, Anne Jahren, Inger Helene Nybråten og Berit Aunli sto i bresjen for en strålende utviklingsperiode for norsk langrenn og jenteidrett i sin alminnelighet. Sentralt i arbeidet sto også treneren Dag Kaas fra Osloklubben Heming.

Fra VM-laget i Oslo hadde Anne Jahren overtatt plassen til Anette Bøe. Ellers var de tre andre med på begge triumfer. Norge hadde ikke bare et par løpere i toppen. Nasjonen hadde et lag som stadig fikk påfyll fra yngre løpere i årene som skulle komme.

I samme sesong som OL-jentene vant gull, gikk også juniorjentene til topps i VM-stafetten. Blant annet med Hilde Gjermundshaug (Pedersen) på en av etappene.

Dronning i langrennssport var likevel Marja-Liisa Hämälainen (28) fra Finland. Hun vant alle tre individuelle distanser og hadde dagens raskeste etappetid som ankerkvinne i stafetten, som gav henne bronsemedalje. Hämälainen giftet seg sommeren 1984 med langrennsløperen Harri Kirvesniemi. Marja-Liisa deltok i seks OL fra 1976 til 1994. Som 38-åring fikk hun bronse både på 5 og 30 km klassisk i Lillehammer.

Full kontroll

Inger Helene Nybråten fra Skrautvål i Valdres gav Norge ledelse med over halvminuttet på den første etappen. Bærum-jenta Anne Jahren gikk fra konkurrentene med ytterligere et halvminutt, og Brit Pettersen fra Lillehammer gikk også fra konkurrentene på tredje etappe.

På den siste etappen kunne derfor Berit Aunli klokt og taktisk kontrollere alle konkurrenter. I mål var Norge 26 sek foran Tsjekkoslovakia og 48 sek foran Finland. Sovjetunionen på fjerdeplass ble slått med over minuttet.

I tillegg til stafettgullet fikk Berit Aunli sølv på 5 km, mens Brit Pettersen (10 km) og Anne Jahren (20 km) fikk hver sin bronsemedalje.

På dette tidspunktet var det rart å tenke på at Norge - som eneste nasjon - ville nekte langrennsjentene å stille opp i OL 1952 i Oslo. Norske skiledere ønsket ikke at langrenn for kvinner skulle komme på det olympiske programmet!

Sandbergs triumf

Takket være Tom Sandberg fra Mo i Rana kom norsk kombinertsport tilbake på den internasjonale tronen. Den 28-årige friskusen som vant ni NM-titler i sin karriere, ble verdensmester i Oslo i 1982.

Han fulgte opp med ny gullmedalje i Sarajevo. Tom var bare åtte år gammel, da en nordmann (Tormod Knutsen i 1964) sist sto på toppen av en olympisk seierspall.

Sandberg var trygg og stabil i hoppbakken i Malo Polje og vant konkurransen etter gode hopp på 86 og 88 meter. Han fikk et forsprang på over fire poeng til russeren Tsjervjakov som ikke var noen trussel i sporet. Viktigere var god avstand til de sterkeste finnene før langrennet.

Sandberg gikk en sterk 15 km i ti minusgrader, vind og snøvær. Han hadde full kontroll på konkurrentene, selv om han ble slått med halvannet minutt av finske Jouko Karjalainen. Finnen som ble nummer 13 i hopprennet, lå for langt bak.

Tom fikk andreplass i langrennet og slo Karjalainen med nesten 5,5 poeng sammenlagt. En suveren seier – foran tre finner. På plassene bak Karjalainen fulgte Jukka Yllipulli og Rauno Miettinen. Sandberg knuste et helt landslag.

Kvalfoss suveren

Skiskytterne – først og fremst representert ved mesterskapsspesialisten Eirik Kvalfoss – var reddende engler for norsk vintertsport.

24-åringen fra Voss åpnet med bronse på 20 km. Peter Angerer (Vest-Tyskland) og Frank-Peter Roetsch (DDR) skjøt klart bedre enn nordmannen, men farten til Kvalfoss i løypa kunne ingen stå i mot.

På 10 km to dager senere hadde Kvalfoss enda større fart i sporet. Han gikk som ei kule og sikret seg gullmedaljen med 8,6 sekunders forsprang til Angerer. Mathias Jacob (DDR) knep bronsen rett foran Kjell Søbak. Kvalfoss fikk to tilleggsminutter – dobbelt så mye som Angerer (1) og Jacob (0) til sammen.

I stafetten oppretthold Sovjetunionen ”gull-abonnementet” på – slik som russerne hadde gjort siden skiskyting ble olympisk øvelse i 1960. Norge med Odd Lirhus, Eirik Kvalfoss, Rolf Storsveen og Kjell Søbak klarte sølv i knallhard fight med Vest-Tyskland.

Søbak var strålende på siste skyting og gikk en fantastisk spurt. Tidsforskjellen ble to sekunder. Lirhus pådro seg to tilleggsminutter, de tre andre skjøt feilfritt.

Kun bronsemedalje

På skøytebanen opplevde nordmennene triste dager. Sprinteren Kai-Arne Engelstad var den eneste som kom på serierspallen.

29-åringen fra Ask Skøyteklubb fikk bronse på 1000 m med tiden 1.16,75 – bare 12 hundredeler fra sølvmedaljen. Gullet gikk til kanadieren Gaetan Boucher (1.15,80) som senere i sesongen ble sprintverdensmester i Trondheim. Der fikk også Engelstad bronse.

Frode Rønning, verdensmester i sprint i 1981, hadde klare medaljesjanser på 500, men fikk feilskjær og beskjeden sjuendeplass.

Forventninger lå også til Lillestrøm-talentene Bjørn Nyland og Geir Karlstad som hadde vunnet junior-VM i 1981 og 1982. I tillegg hadde Rolf Falk-Larssen vunnet VM på Bislett i 1983. Men lite eller ingen ting stemte for de norske løperne på Zetras kunstis.

Geir Karlstad fikk den forsmedelige fjerdeplassen på 10 000 m og 10.plass på 5000 m. Nyland ble bare nummer 7 på 5000 m og nr. 14 på den dobbelte distansen. Falk-Larssen ble nummer 15 på 5000 m og nummer 17 på 1500 m.

Harde dueller

På langdistansene utkjempet Tomas Gustafson og Igor Malkov durabelige dueller. Det gikk på hundredelene løs i begge løp. Den 24-årige svensken vant 5000 m på 7.12,28. 19-åringen fra Sovjetunionen fikk 7.12,30 etter å ha gått på Gustafsons rundetider hele løpet.

På 10 000 m gikk Gustafson i par med Karlstad. Svensken hadde v-rekorden på 14,23,59 og fikk 14.39,95. Nordmannen ble fragått etter 2400 m og gikk i mål på 14.52,40 – slått av Gustafson med ei drøy langside.

Malkov fikk sin revansj etter at han igjen hadde fordelen av å gå på Gustafsons rundetider. Russerens sisterunde gjorde utslaget. Tiden ble 14.39,90. To hundredeler skilte kamphanene på 5000 m. Fem hundredeler var differansen i milløpet.

Malkov hadde tidligere i sesongen gått på utrolige 13.54,81 på Medo-banen i Alma Ata. Stevnet var ikke godkjent av ISU – det internasjonale skøyteforbundet. Rekorden kunne ikke godkjennes.

Bjørg Eva sjanseløs

Bjørg Eva Jensen – Norges eneste gullvinner i 1980 – var sjanseløs i kampen mot de østtyske jentene som hadde utviklet seg voldsomt.

Bjørg Eva ble nummer sju på 3000 m – distansen hun vant gull på i Lake Placid. Hun ble slått av vinneren med 11,46 sek. På 1500 m fikk Larvik-jenta åttendeplass – slått med 6,11 sek. På 1000 m ble Bjørg Eva nummer 16 – slått med 5,57 sek.

Tidenes beste?

I kunstløp imponerte det britiske isdansparet Jayne Torvill (26) og Christopher Dean (25). Kontordamen og politimannen leverte prestasjoner som fikk dommerne til å ta fram de ”uoppnåelige” 6-tallene. Paret fikk karakterene 3 x 6,0 og 6 x 5,9 for utførelse og 9 x 6,0 for innhold. Kunstløpseksperter regner fortsatt oppvisningen i 1984 som en av tidenes beste.

Torvill / Dean som kom på femteplass i OL 1980, vant fire VM i perioden 1980-1984. Etter seieren i Sarajevo trakk paret seg tilbake, men gjorde come back i 1994 med OL-bronse.

I den individuelle konkurransen vantKatharina Witt fra DDR sin første gullmedalje. Hun vant igjen i 1988, men klarte aldri å kopiere Sonja Henie som vant tre OL-gull på rad i perioden 1928 – 1936.

Dopingspekulasjoner

Prestasjoner i langrennsløypa fikk mange eksperter til å spekulere i årsakene. Magnar Lundemo (1938 – 1987) var norsk landslagstrener og gikk ut i mediene med friske påstander om at finske løpere benyttet seg av bloddoping. Lundemo sa offentlig det som mange gikk rundt å tenkte på.

Han kunne ikke legge fram beviser, og han måtte tåle sterk kritikk fra flere hold. Utviklingen viste derimot at Meråker-mannen hadde rett i mange påstander. Nyhetseksplosjonen kom først under ski-VM 2001 i Lathi – 14 år etter trønderens tidlige død.