Historiske TV-sendinger
Av Åge Dalby
Vinterlekene i Squaw Valley ble et idrettseventyr som verden vil huske – ikke minst på grunn av historiske fjernsynssendinger. For første gang ble olympiske leker distribuert over hele verden takket være nye satelitter.
Det amerikanske TV-selskapet Columbia Broadcasting System (CBS) betalte 50 000 dollar (cirka 350 000 NKR) for rettighetene. Tre amerikanske TV-selskaper har i alle år senere delt TV-rettighetene til alle OL – sommer og vinter.
De første TV–sendinger fra olympiske leker skjedde via kabelnett i Berlin i 1936. Sendingene med totalt 168 timers varighet hadde rekkevidde på 1,5 kilometer og ble sett av 162 000 personer.
I forbindelse med lekene i London 1948 kunne TV-bilder overføres til hele Storbritannia, men ikke utenfor landegrensene.
Vill idé ble realtitet
Ideen om å søke olympiske leker kom i 1954. Bak de ville tankene lå Aleksander Cusching, en smart advokat med bakgrunn fra Wall Street i New York. Han hadde slått seg ned i området og kjøpt store landområder. Advokaten kom til Squaw Valley første gang i 1946 og brakk like godt beinet på den første skituren.
Cushing ble sett på som en einstøing, og avisene nektet først å skrive om mannens påfunn. Men et halvår senere trodde faktisk IOC på Cushing. Til tross for enorm mangel på anlegg og at det knapt bodde mennesker i OL-området – midt i Californias vakre villmark.
Ildsjelen klarte først å overbevise USAs olympiske komité i møte 7. januar 1955 – på bekostning av konkurrentene Reno, New York og Anchorage. Deretter søkte han råd hos Avery Brundage, amerikaneren som ble IOC-president i 1952. Brundage var meget skeptisk og anbefalte Cushing om å gjøre alt for å bli oppfattet som seriøs av så mange IOC-medlemmer som mulig - før søknaden skulle behandles.
Cushing satte i gang tidenes første, storstilte sjarmoffensiv og besøkte 62 IOC-medlemmer i løpet av seks uker. 17. juni 1955 bestemte IOC med 32 mot 30 stemmer for Innsbruck at Squaw Valley var tildelt lekene i 1960. Garmisch-Partenkirchen og St. Moritz ble slått ut i første runde.
Sensasjonen var et faktum. Cushing som kunne reklamere med «verdens største skiheis», hadde oppfylt den amerikanske drømmen nok en gang. Så startet et storstilt arbeid i en liten landsby uten borgermester, men som hadde én stolheis, to tauheiser og et overnattingssted med plass til 50 gjester.
Lekene ble en suksess. Cushing - konge av Squaw Valley i over 50 år - døde i 2006, 92 år gammel.
Olympisk utvikling
Lekene brakte med seg flere nyvinninger i tillegg til TV-sendingene:
- for første gang ble alle deltakerne samlet under samme tak i fire hotellbygg.
- for første gang gikk skøyteløperne på kunstfrossen bane i OL.
- for første gang ble informasjon og resultatlister presentert på data.
Flere år etter OL skiftet Squaw Valley navn til Olympic Valley og etablerte seg som et fasjonabelt skisentrum for alpininteresserte fra California. Bilturen opp fra San Francisco tar bare tre timer.
En av parkeringsplassene ligger på samme sted som skøytebanen lå. Det kunstfrosne skøyteanlegget – satt opp til prøvelekene i 1959 - ble pakket sammen og solgt umiddelbart etter at Knut Johannesen og Roald Aas hadde vunnet sine gullmedaljer.
15.46,6 – historisk skøytetid
Et av Norges mest kjente idrettsresultater skriver seg fra Squaw Valley. Foran lekene hadde legenden Hjalmar Andersen fortsatt verdensrekorden på 10 000 m med tiden 16,32,6.
Svensken Kjell Bäckman fikk først på 16.14,2 før Knut «Kuppern» Johannesen satte i gang. Etter et overdådig løp ble den magiske 16-minuttersgrensen brutt. Klokkene stoppet på 15.46,6 en tid svært mange nordmenn husker. Jubelen fra publikum var så stor at pianisten, som spilte flygel på indre bane under løpet, reiste seg for å følge rekordjaget. Han skjønte at publikum var opptatt av andre ting enn tonene.
Russeren Viktor Kositsjkin som hadde vunnet gull på 5000 m, var nær ved å slå «Kuppern». Tiden – 15.49,2 – var også et fantastisk løp, men vinneren tok alt også denne gangen.
På 1500 meter skulle alt klaffe for Roald Aas som allerede i 1952 sikret seg bronsemedalje på distansen. Oslo-gutten slo verdensrekordholderen Juhani Järvinen (2.06,3) i samløp. Aas fikk tiden 2.10,4 i vindbygene.
Kvinner deltok for første gang i hurtigløp. Grenen var demonstrasjonsidrett i 1932, men den gang ble det gått fellesstart – noe som aldri slo an. Helga Haase (25) fra DDR ble tidenes første kvinne som vant OL-gull. Hun seiret på 500 m med 45,9 sek. Norske skøytekvinner deltok i OL første gang i 1968.
Brusveens triumf
Håkon Brusveen fra Vingrom var sensasjonsmannen i langrenn. Den folkekjære 32-åringen ble i utgangspunkt vraket i den norske troppen. Han skulle ikke være med i USA. Det hadde Norges Olympiske Komité bestemt.
Men «hjemmesitter» Brusveen utklasset alle i det siste uttakningsrennet, og fikk OL-billett i tolvte time. Det hører også med til historien at selveste Kong Olav hadde anbefalt å ta ut Brusveen. At en kongelig person hadde uttalt seg om OL-uttaket hadde aldri skjedd tidligere – heller ikke i ettertid.
Valget var lykkelig. Brusveen ble både olympisk mester på 15 km og fikk i tillegg sølvmedalje i stafetten. Historien var hett samtaleemne i mange år.
Brusveen slo 53 løpere fra 19 nasjoner på sprintdistansen. Konkurransen gikk i over 2000 meters høyde, men Håkon trivdes i tynn luft. Han åpnet rolig og tok ledelsen etter seks km. I mål var han 3,1 sekund foran seiersvante Sixten Jernberg fra Sverige og 7,5 sek foran Veikko Hakulinen fra Finland. Jevnere sprint i et internasjonalt mesterskap hadde en aldri opplevd.
På 4 x 10 km stafett hadde Norge et meget sterkt lag med Harald Grønningen, Hallgeir Brenden, Einar Østby og Håkon Brusveen. Svenskene ledet etter første etappe noen sekunder foran Norge og Finland. Russernes startmann tapte over to minutter.
På andreetappen sprakk svensken helt, mens Brenden tok igjen Eero Mäntytanta og vekslet likt med Finland. Østby banket Huhtala på tredjeetappen og førte Norge opp i teten. «Lill-Järven» Larsson hadde beste etappetid, men svenskene lå langt bak.
Brusveen hadde 20 sek forsprang på Hakulinen ut på siste etappe. Den revansjsugne finnen åpnet knallhardt og tok igjen nordmannen etter halvgått distanse. I en motbakke gikk han fra Brusveen med 20-25 meter og hadde ledelse på seks-sju sekunder. Brusveen hadde ikke tapt, han gikk inn finnen i spurten, men ble slått med 0,8 sek. Hakulinens armstyrke og dobbelttak ble utslagsgivende.
Skiskyting – ny gren
Skiskyting kom på OL-programmet for første gang. Ni nasjoner deltok, og Klas Lestander fra Sverige ble første vinner. Han var ingen rakett i sporet, men var eneste løper som beholdt roen på standplassen og skjøt feilfritt.
De fem løperne på de neste plassene hadde til sammen 34 tilleggsminutter – eller sju minutter i gjennomsnitt pr mann. Ola Wærhaug var beste nordmann på sjuendeplass.
Den nye idretten utviklet seg i løpet av noen tiår til en av de mest populære TV-idrettene. Et stort pluss for spenningen var det også at mange nasjoner etter hvert hadde vinnersjanser.
Skiskyting for kvinner kom på programmet i Albertville 1992.
Ny hoppstil
Østtyskeren Helmuth Recknagel (22) vant gull i hoppbakken med ny stil. Han holdt utstrakte armer foran hodet – nærmest som en plog i lufta. Krafthopperen var lengst i begge omganger med 93,5 m som dristigste luftferd.
Thorbjørn Yggeseth fra Heggedal ble beste nordmann på femteplass.
Recknagel hadde praktisert ny stil i flere sesonger, selv om de fleste kopierte «finnestilen» med hendene på baklomma. Østtyskeren vant den internasjonale hoppuka i Østerrike / Tyskland både i 1958, 1959 og 1961. Recknagel var første «ikke-skandinav» som vant OL-gull i hopp. Han var senere medlem av DDRs olympiske komité fra 1970 til 1990.
Tysk seier i kombinert
I kombinert var tyskeren Georg Thoma best. 22-åringen fra Winterzarten hadde styrke både i bakke og løype. Thoma tok ledelsen etter hopprennet og var aldri truet.
Tormod Knutsen fra Eidsvoll ble fjerdemann i bakken, og han klarte heller ikke å slå Thoma i langrennet. Likevel ble det sølvmedalje til Knutsen som var blitt Norges beste kombinertløper. Sverre Stenersen – tittelforsvarer fra 1956 – kom på sjuendemann sammenlagt.