Grete Waitz - en stor inspirator

Grete Waitz, født Andersen, hadde alltid vært glad i å konkurrere, og oppdaget tidlig at hun hadde talent for å løpe. I 1965 var Grete 12 år, og ønsket å bli med i en klubb. Hennes eldre bror, Jan, var med i friidrettsklubben Tjalve, men der hadde ikke kvinner adgang. Heldigvis var reglene i sportsklubben Vidar annerledes, og Grete fikk lov til å starte der.

Da hun begynte å prestere godt, var det fortsatt store forskjeller på forholdene for menn og for kvinner i Norge. Store internasjonale friidrettsstevner på Bislett hadde svært få øvelser for kvinner, og pressen var nesten aldri til stede under rene kvinnekonkurranser.
I 1972 deltok hun i OL i München, 18 år gammel. Da var 1500 meter den lengste distansen for kvinner. På denne tiden løp Grete 160 km i uka i tillegg til styrketrening, men ble fortsatt «dømt» til å være for svak for å løpe lengre distanser enn 1500 meter.  

Hennes internasjonale gjennombrudd kom i 1974 med en tredjeplass på 1500 m i EM. I 1975 satte hun verdensrekord på 3000 m. I 1976 fikk kvinnene lov til å løpe 3000 meter i OL, og i 1984 kom maraton for kvinner på OL-programmet.

Trener og livsledsager

Grete kombinerte lenge full lærerjobb med to treningsøkter om dagen. Menn hadde trent på denne måten i lang tid. Men det at hun som jente trente så mye, vakte reaksjoner. I 1975 giftet hun seg med den seks år eldre treneren sin Jack Henry Nilsen, og de tok begge etternavnet Waitz.  Først i 1980 sluttet hun i jobben som lærer for å konsentrere seg for fullt om løpingen.

Maratondronningen

Grete Waitz hadde et naturlig talent for lange løp, og mot slutten av 1970-tallet valgte hun å satse på stadig lengre distanser. I 1978 stilte hun til start i sitt første maratonløp; The New York Marathon. Hun hadde egentlig ikke ambisjoner om å løpe maraton, men Jack overtalte henne til å stille til start. Arrangøren visste ikke hvem Grete var, men ble motvillig med på å la Grete starte i første rekke som hare for de andre damene som skulle satse på verdensrekord. Løpet gikk over all forventing. Grete vant, satte ny verdensrekord på 2.32.30, og slo den gamle rekorden med to minutter!

Stjernestatus

Grete beviste for omverdenen at maraton var en distanse også kvinner kunne løpe. Hun var med ett midt i medias søkelys og ble en verdensstjerne. I perioden 1978 – 88 vant hun New York Marathon ni ganger, og fikk en særlig sterk posisjon i USA, der hun ble et forbilde for amerikanske kvinner.

En stor inspirator

Grete Waitz gjorde lengre løpsdistanser populært- og anerkjent for kvinner etter mange års motstand både i Norge og internasjonalt. Robert J. Condon skriver i boka «Great Women Athletes of the 20th Century»: «Grete Waitz was the key to making it all happen». Hun er en av Norges fremste idrettsutøvere gjennom alle tider. Hun fikk stor betydning både for kvinnebevegelsen i USA, og for mosjons- og joggebølgen i Europa. Hun var en viktig frontfigur internasjonalt både på 70 og 80-tallet. I Norge var hun med på å starte Grete Waitz-løpet, som ble verdens største mosjonsløp for kvinner.

Grete Waitz døde 19. april 2011 etter en lengre tids kamp mot kreft. 

Fra utstillingen i OL-museet. Foto: Ann Kristin Eggen/OL-museet

Sølvmedaljen fra maratondistansen under OL i 1984 vises i utstillingen hos OL-museet. Foto: Ann Kristin Eggen/OL-museet